I de nasjonale kreftstudiene på Radiumhospitalet leter forskerne etter nye behandlingsmuligheter for pasienter med alvorlig kreftsykdom. Forskningen bidrar til målrettet behandling, der utprøving av ny behandling står sentralt.
Hvert år dør over 11.000 mennesker av kreft i Norge. For mange av disse pasientene kommer de til et punkt der legene har prøvd alt som finnes av godkjent behandling, men ingenting virker lenger. Disse pasientene kan få muligheten til å bli med i den kliniske studien og teste medisiner som ikke ennå er godkjent.
– For mange pasienter er ikke poenget bare å finne en ny behandling. Det handler om å vite at man har snudd hver eneste stein. Det første pasientene får vite når de blir med i studien, er at dette trolig ikke vil bety noe for akkurat deres sykdom. Det vil likevel være viktig for andre. Kunnskapen vi får bidrar til at fremtidige pasienter kan få bedre hjelp, fortsetter hun.
Studien er et samarbeid mellom det offentlige helsevesenet og legemiddelindustrien og tilbys til pasienter med ikke-kurerbar kreft. Målet er å tilby målrettet behandling til flere norske kreftpasienter. Dette skjer gjennom å bruke legemidler som allerede er godkjent for bestemte kreftdiagnoser, også i andre krefttyper. I studien ser man mer på selve kreftsvulsten enn på hvor kreftsykdommen startet. Enkelt forklart studeres kreftens gener før pasienten eventuelt kan få behandling mot den spesielle genvarianten.
– Disse medisinene er det vi kaller utprøvende behandling. De er ikke godkjent for bruk i disse sykdommene, men pasientene i studien får likevel tilgang til dem helt gratis, gjennom et samarbeid med legemiddelfirma sier Helland.
Det er full aktivitet på det nasjonale forskningssentret MATRIX ved Radiumhospitalet i Oslo. Det nasjonale forskningssenteret ble opprettet 2022 for å bygge opp systemet rundt persontilpasset kreftbehandling. Forskningssenteret skal sørge for at flere pasienter får tilgang til avansert diagnostikk og kliniske studier, uansett hvor i landet de bor.
Som en videreføring av IMPRESS-studien har forskningssenteret startet opp et nytt prosjekt, som har fått navnet MATRIX RARE. Dette er for pasienter med sjeldne krefttyper. Studien åpnet for pasienter i 2025 og retter seg mot sjeldne kreftformer, som kreft i gallegang, skjoldbruskkjertel og hjerne. Disse pasientene har historisk sett hatt få alternativer, fordi det er for få pasienter til å ha egne kliniske studier.
– Vi så at pasienter med sjeldne kreftformer også kunne få nytte av denne forskningen. Dette er en stor gruppe pasienter som har behov for ny behandling. Jeg er glad for at disse også får et tilbud, sier Helland.
50-60 prosent av alle krefttyper ved senteret knyttes til sjelden-kategorien.
– I denne studien kan vi gi eksperimentell behandling tidligere i forløpet.
I alle disse studiene undersøker forskere kreftsvulster på en ny måte. De ser på hva som skjer inni selve svulsten. Behandlingen velges basert på svulstens egenskaper og kalles målrettet behandling. Tidligere fikk mange pasienter lik behandling hvis de hadde samme type kreft. Her jobbes det på en ny måte.
– Alle kreftsvulster er ulike. Inne i kreftcellene oppstår det feil i genene som gjør at cellene vokser ukontrollert. Nå kan vi analysere disse genfeilene og bruke dem til å teste om en mer målrettet medisin kan virke for akkurat den pasienten, forklarer Hege G. Russnes, mens hun viser fram laboratoriet hvor slik utprøvende diagnostikk foregår.
– I teorien kan to personer ha kreft i helt ulike organer, men ha den samme genetiske feilen i svulsten. Da kan det hende at den samme medisinen virker for begge, utdyper hun.
Litt forenklet sagt fungerer det slik: Vevsprøve av svulsten som allerede er tatt for å bestemme diagnosen, gjenbrukes og man henter ut arvematerialet og ser etter genfeil. Hvis de finner en genfeil som studien har et medikament mot, kan noen av pasienten få teste en medisin som er laget for å virke mot akkurat denne feilen. Totalt brukes rundt 25 ulike medisiner i studien.
Testingen er finansiert av sykehusene, studien av KLINBEFORSK og delvis sponset av legemiddelindustrien. Alle er gratis for pasientene. Siden alle sykehus som behandler kreft deltar, kan pasientene være med i studien der de bor.
– Vi opplever stor interesse for disse studiene. Det er en givende jobb. For oss som jobber med dette, blir vi stadig minnet på at kreft og kreftforskning er en stor del av samfunnet vårt. Det føles som vi er langt framme i skoen, samtidig ligger vi alltid etter, sier Giercksky Russnes.
Forskningsleder Åslaug Helland er svært spent på utviklingen av forskning i Norge.
– Jeg er veldig glad for at helseministeren prioriterer kliniske studier så høyt. Vi må lære mer for å gi best mulig tilbud til pasientene våre. Pasientene i disse studiene blir passet veldig godt på. Vi tenker godt gjennom hva studiene vil bety for dem og konsekvensene det kan ha å være med.
