Hvordan kan lys og døgnrytme brukes i behandling av depresjon, og hvordan påvirker søvnen menneskers psykiske helse? Ved Søvnpoliklinikken i Trondheim gjennomføres det flere kliniske studier innen søvnvaner.
Ved St. Olavs hospital og NTNU finnes et av Norges ledende forskningsmiljøer innen søvn og døgnrytme. Søvnpoliklinikken på Østmarka, avdeling for psykiatrisk akutt og mottaksfunksjon, er en spesialisert forskningsklinikk som utreder og behandler pasienter med insomni og døgnrytmeforstyrrelser. Her pågår det flere kliniske studier samtidig.
Forskerne undersøker blant annet hvordan lys og døgnrytme kan brukes i behandling av depresjon, de utvikler nye behandlingsformer for insomni og utforsker hvordan søvn påvirker psykisk helse. Felles for prosjektene er at forskningen skjer tett på pasientene og er blitt en integrert del av hverdagen i klinikken. Totalt har over 3000 pasienter deltatt i forskningen.
– Tidligere var kliniske studier ofte noe som foregikk ved siden av den ordinære behandlingen. Vi hadde ett miljø som forsket og ett miljø som behandlet. Nå er studiene integrert i den daglige driften. Det gjør at avstanden mellom forskning og praksis blir mye mindre, sier overlege og forsker ved Søvnpoliklinikken, Knut Langsrud.
Mange forbinder søvnproblemer med en dårlig natt eller en travel periode. Men for dem som lever med kronisk insomni, døgnrytmeforstyrrelser eller alvorlig depresjon, kan søvnen være avgjørende for både livskvalitet og psykisk helse.
Insomni er den vanligste søvnforstyrrelsen og kjennetegnes av vanskeligheter med å sovne, hyppige oppvåkninger eller for tidlig oppvåkning, selv om forholdene ligger til rette for søvn. Resultatet er redusert funksjon i hverdagen. Døgnrytmeforstyrrelser handler om at kroppens biologiske klokke er ute av takt med omgivelsenes krav til søvn og våkenhet. Mange strever med å sovne når de ønsker, eller med å våkne til riktig tid.
Ved klinikken forskes det på begge tilstandene. Forskningen spenner fra digitale behandlingsformer til hvordan lys og døgnrytme kan brukes aktivt i behandlingen. Miljøet deltar også i større nasjonale forskningsprosjekter og samarbeider med andre helseforetak i arbeidet.
Ett av prosjektene undersøker om lysbehandling og såkalt trippel kronoterapi kan gi rask bedring hos pasienter med moderat til alvorlig depresjon.
Behandlingen starter med at pasienten holder seg våken i rundt 34 timer under innleggelse. Deretter flyttes søvnvinduet gradvis over flere døgn til en normal døgnrytme er etablert. Lysbehandling brukes som en viktig del av behandlingen.
– Vi ser at mange opplever bedring allerede etter den første uken. Lysbehandling er også en del av dette og hjelper pasienten til å våkne godt. Endring av lys og mørke kan bety mye for døgnrytmen, forteller Lina Stålesen Ramfjord, psykolog og doktorgradstipendiat.
Pasientene følges opp gjennom ett år for å undersøke om effekten varer over tid. Studien startet rekruttering i 2023 og inkluderer fortsatt deltakere.
– Selv om behandlingen kan høres krevende ut, viser erfaringene så langt at pasientene gjennomfører opplegget godt, sier psykologspesialist Nikolaj Kahn.
– De opplever mestring, og flere forteller om tydelig bedring. Det er motiverende å se at behandlingen kan ha så rask effekt hos enkelte, stemmer Stålesen Ramfjord i.
Mange som sliter med søvnen får aldri behandling. Derfor undersøker forskerne også hvordan digitale løsninger kan gjøre behandlingen mer tilgjengelig.
I dette prosjektet registrerer pasientene blant annet søvnen sin gjennom digitale søvndagbøker før behandlingen starter. På sikt ser forskerne for seg at digitale behandlingsprogrammer og kunstig intelligens kan bli en naturlig del av oppfølgingen.
– Vi bruker masse digitale verktøy i behandlingen av insomni. Pasienten registrerer data selv, som vi fanger opp på en digital plattform. Vi tenker at vi vil kunne teste digitale behandlingsopplegg og bruke kunstig intelligens til å støtte pasientene gjennom behandlingen. Det eksisterer ikke et slikt tilbud i Norge i dag, sier forsker Simen Berg Saksvik.
Forskerne ved Søvnklinikken arbeider også med søvnproblemer hos personer med multippel sklerose (MS), hvor fatigue er en vanlig utfordring. Samtidig viser forskning at søvnproblemer er utbredt i befolkningen generelt, ikke minst blant studenter.
– Vi rekrutterer MS-pasienter fra hele landet til å bli med i en klinisk studie. Alt kan gjennomføres digitalt.
Til tross for at søvnforskningsmiljøet i Norge er relativt lite, berører forskningen svært mange mennesker.
For Langsrud er koblingen mellom forskning og pasientbehandling den største gevinsten.
– Når forskning blir en del av den kliniske hverdagen, lærer vi kontinuerlig av pasientene vi behandler. Samtidig får pasientene tidlig tilgang til ny kunnskap og nye behandlingsmetoder. Det gjør at både forskningen og behandlingen blir bedre.
