Så langt har 60 kvinner svettet seg gjennom uker med høyintensiv trening i jakten på et bedre liv med lipødem. Nå tar forskerne ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og St.Olavs hospital i Trondheim neste steg – og vil ha med flere pasienter i ny studie.
Latter og blide ansikter fyller rommet inne på NeXt Move, som er NTNU sine treningsfasiliteter ved på St.Olavs hospital i Trondheim. Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom sykehuset og universitetet. Denne dagen skal seks kvinner løpe en av de tre ukentlige øktene på tredemølla. Intervalltrening. 4X4. Gi jernet. Alt de har.
Vil høyintensiv trening og harde intervalløkter hjelpe mot smerter? Eller er det bedre med roligere intensitet, langtur eller rolig jogg? Det ønsker forskerne å finne ut når de tester kvinner med lipødem i ulike treningsmetoder.
– Målet vårt er helt tydelig. Vi ønsker å bidra til å gi disse kvinnene bedre livskvalitet ved å finne et behandlingstilbud som funker. Det forteller postdoktor Julie C. Sæther i forskningsgruppa Cardiogenomics ved CERG (Cardiac Exercise Research Group) i Trondheim.
Studien varer i 12 uker, der kvinnene gjennomgår ulike tester og målinger i løpet av studieperioden. De måler blant annet blodtrykk, kroppssammensetning og kondisjon, og tar blodprøver og fettvevsprøver. Forskerne vil se om trening har effekt på smerte og om kvinnene opplever bedre helse og livskvalitet etter den intense treningsperioden.
Foto: Jan Inge Haga
Thea Munkebye har allerede vært gjennom den 12 uker lange treningsperioden. I dag er hun inne på sin siste måling for å få resultatene av studien så langt.
– Det har vært fint å bli med på dette prosjektet. Jeg har møtt andre i samme situasjon, vi har delt erfaringene våre. Jeg er glad for at det forskes på lipødem og på hva som kan hjelpe oss. Det kommer mange unge kvinner etter oss. Jeg vil gjerne bidra med forskning for deres del, sier hun.
Thea har hatt lipødem siden puberteten.
– Det kan være smertefullt, og beina føles veldig tunge. Jeg fikk diagnosen seint og lurte jo alltid på hva dette var. Etter mye trening er jeg i god form og føler meg bedre.
Christine Morsund er 44 år, men har kun hatt diagnosen i to år.
– Jeg har visst i 20 år at noe er annerledes, men aldri helt skjønt hva det var. Etter mye smerter oppsøkte jeg lege for to år siden. Da fikk jeg diagnosen.
Christine har vært med på høyintensiv trening i 11 uker og nærmer seg ferdig med denne delen.
– Det har vært krevende. Jeg har hatt mye krampe under trening og følt meg sliten. Samtidig er jeg i mye bedre form. Det gjør veldig godt.
F.v. Thea Leinum Paulsen, Marianne Schønberg, Christine Morsund og Sanna Nohr.
Foto: Jan Inge Haga
– Vi ser at damene finner sammen og blir gira på dette. De deler erfaringer og finner hverandre gjennom trening og samtaler. Noen dager har de kjørt det opp med discolys her inne, ler Sæther.
Ifølge Sæther går kvinnene gjennom en knallhard treningsperiode.
– Selv om de blir slitne, står de i det alle sammen. Vi vet at denne typen fettvev ikke responderer på trening på samme måte som vanlig fettvev. Vi ser likevel at mange får bedre form underveis, og at treningen kan ha positiv effekt både på kroppen og den mentale helsen. Det er rørende å se at de opplever mestring. Mange går bare på tredemøllen i starten, etter hvert begynner de å løpe. For mange kan dette bety mye for selvfølelsen, og de blir bedre kjent med egen kropp og kapasitet.
Nå starter rekrutteringen av pasienter som vil bli med på den neste studien.
Meld din interesse for deltagelse i forskningsstudien LipidEx MICT
