Rundt 900.000 nordmenn lever med migrene. For noen kommer anfallene sjelden, mens andre har hodepine flere ganger i uken. Nå undersøker forskerne om medisiner som allerede brukes mot andre sykdommer, kan gi en bedre behandling for migrenepasienter.
– Du må slutte å stresse så mye, sa folk tidligere, og koblet migrene til stress. Men vi vet ikke hvorfor folk får migrene. Det er ikke sånn at når man fjerner stress, så forsvinner migrenen.
Lise Rystad Øie er engasjert. Hun jobber som overlege i nevrologi og som seniorforsker ved Norsk senter for hodepineforskning (NorHead). Hun snakker om et tema som hun brenner for. Å hjelpe alle de som sliter med migrene i hverdagen.
NorHead er et ledende norsk fagmiljø innen forskning på migrene og andre hodepinesykdommer, med NTNU som vertsinstitusjon. Senteret samler forskere og klinikere fra hele landet for å styrke kunnskapen om hodepine og forbedre behandlingstilbudet. Målet er å øke forståelsen av hvorfor migrene oppstår, forbedre diagnostikken og utvikle nye behandlingsmetoder.
– Vi gjennomfører kliniske studier for å finne bedre behandling til mennesker som lever med hodepinesykdommer, samtidig som vi bygger kunnskap som kan gi en dypere forståelse av sykdommene, sier Lise Øie.
Forskningen ved NorHead kombinerer kliniske studier med analyser av store nasjonale registre. Slik kan forskerne oppdage mønstre i befolkningen og finne mulige nye behandlinger, blant annet ved å undersøke om legemidler som allerede er i bruk kan forebygge migrene.
På denne måten oppsto interessen for kolesterolsenkende medisiner, statiner. En stor befolkningsstudie fra NorHead viste at slike medisiner kan ha forebyggende effekt mot migrene. Dette undersøkes nå i en klinisk studie der atorvastatin sammenlignes med placebo (narremedisin).
I 2025 ble også resultater fra en stor studie ledet av Lise Rystad Øie publisert i The Lancet Neurology. Studien viste at blodtrykksmedisinen kandesartan effektivt kan forebygge migreneanfall hos personer med episodisk migrene og tolereres godt.
Jakten på nye behandlinger fortsetter, men nye medisiner er ofte kostbare og kan ta tid å gjøre tilgjengelige.
– Flere av dagens migrenebehandlinger er dyre. Når mange rammes, blir det en stor belastning for helsevesenet, sier Øie.
Hun mener det er nødvendig å tenke bredere:
– Vi trenger nye og avanserte behandlinger, men for en folkesykdom som migrene er det avgjørende at vi finner trygge, effektive og rimelige alternativer. Kandesartan er et legemiddel de fleste leger kjenner godt til, og det kan tas i bruk umiddelbart. I tillegg er det lett tilgjengelig.
– I motsetning til flere nye migrenemedisiner, som kun kan forskrives av nevrologer, kan disse legemidlene skrives ut av fastleger, sier hun.
På sikt håper Øie at kardesan kan bli godkjent på blå resept som forebyggende migrenebehandling.
– Vi er godt i gang med studiene, men rekrutterer fortsatt deltakere. Å vite at man kan bidra til viktig forskning, kan være en ekstra motivasjon, sier Øie, og oppfordrer flere til å melde seg.
Migrene er en usynlig sykdom som kan ha stor innvirkning på livskvaliteten. Mange går i årevis før de får riktig diagnose og god behandling.
– Jeg blir rett og slett ydmyk over det pasientene står i hver dag. Vi møter mange som er sterk plaget.
Hun forteller at mange strekker seg langt for å få hverdagen til å gå rundt.
– Mange presser seg gjennom jobb, studier og familieliv, til tross for store plager. De ønsker å prøve alt som kan hjelpe. Det er en utrolig fin gruppe å jobbe med, sier Lise.
Migrene er en usynlig sykdom som kan ha stor innvirkning på livskvaliteten.
Mange går i årevis før de får riktig diagnose og god behandling.
Selv om migrene er en av de vanligste nevrologiske sykdommene, er det fortsatt mye forskerne ikke vet.
– Vi vet ikke nøyaktig hvorfor noen får migrene. Tidligere trodde mange at det først og fremst handlet om stress, men bildet er mye mer sammensatt enn som så, sier Øie.
Forskning viser at flere faktorer spiller inn; blant annet arv, hormoner og ulike triggere som søvn og stress.
Hun understreker samtidig betydningen av forskning for å kunne gi bedre behandling.
– Forskning er avgjørende for at vi skal kunne gi best mulig behandling. Når forskning er en del av det kliniske miljøet, holder vi oss faglig oppdaterte – samtidig som vi hele tiden lærer av pasientene vi møter, sier hun.
StatinMig: Undersøker om en kolesterolsenkende medisin kan forebygge migreneanfall. Hele 750 pasienter skal bli med i studien.
CandMig: Undersøker om en type blodtykkmedisin kan forebygge anfall hos mennesker med hyppig migrene. 450 pasienter deltok i studien. https://stolav.no/kliniske-studier/kandesartan-mot-migrene
NorHead gjennomfører såkalte randomiserte kontrollerte studier. Det betyr at ny behandling testes mot placebo (narremedisin), slik at forskerne kan se om behandlingen faktisk har effekt.
Målet er å utvikle nye og bedre behandlingsalternativer for personer med hodepinesykdommer. Samtidig bidrar studiene til å styrke samarbeidet mellom sykehus og fagmiljøer på tvers av landet.
– Målet er at kunnskapen vi bygger i dag, skal gi bedre behandling for pasientene i morgen. Jeg er glad for at kliniske studier har fått en større plass i helsetjenesten og at også mindre sykehus deltar.
Hun mener det er viktig at forskningen er tett knyttet til klinisk praksis.
– Forskning bør ikke bare drives av legemiddelindustrien, men også av klinikere som møter pasientene hver dag. Det gir studier som er mer relevante for dem som faktisk trenger behandlingen, sier hun.
For Lise Øie og kollegaene ved NorHead er ambisjonen klar: at forskningen skal gi flere og bedre behandlingsmuligheter for personer med migrene.
