Hosteanfall, dårlig matlyst, lav energi og lite søvn. En hoste som aldri gikk over. Det var hverdagen for den lille gutten for bare noen år siden. Da foreldrene hørte om en klinisk studie for barn med kronisk hoste, valgte de å bli med. I dag er sønnen helt frisk.
– Det startet da han var baby. Han var under ett år, da vi fant ut at han hostet uvanlig mye. Det var verst på natten. Hosteanfallene hindret ham i å sove, og han ble så sliten av det. Mange barn kan hangle litt, men dette tok aldri slutt.
Christine Lokøy var rådvill. Hun trodde aldri at sønnen var alvorlig syk, men foreldrene ønsket svar på hvorfor han hostet så mye. Kan det være astma, undret de.
På gulvet sitter den blide fireåringen og leker. Han er frisk og glad, elsker dinosaurer og har alltid et par lekedyr med seg i hånda.
– Som helsesykepleier er jeg selv veldig opptatt av forskning. Legen vår henviste oss til sykehuset med «kronisk hoste». Da de tok kontakt med oss, fortalte de om denne studien og vi fikk tilbud om å bli med. Det takket vi ja til. Vi har fått god oppfølging hele tiden, forteller mamma Lokøy videre.
I mars 2024 ble sønnen med på den såkalte AMIC-studien i Stavanger. Studien startet høsten 2023 og er en nasjonal studie der sykehus over hele landet deltar. Her fikk sønnen en studiemedisin, som enten var placebo eller antibiotika. Poenget med studien er å se om antibiotika har effekt ved kronisk våt hoste hos barn. Bokstavene AMIC er hentet fra engelsk og er en forkortelse fra antibiotika, mikrobiologi, immunologi og hoste (cough).
– I løpet av perioden tok han medisiner og forskjellige prøver. I tillegg skulle vi registrere hosten hans og gi en hostescore. Jeg vet ikke om han fikk placebo eller medisin, men etter to uker hadde han ingen effekt. Da gikk han over til to uker med antibiotika, og siden det har han vært helt frisk.
I tre år har små barn med kronisk hoste blitt fulgt tett opp av forskere over hele landet. Nå nærmer en av de største studiene på feltet seg slutten – og resultatene kan få stor betydning for hvordan legene behandler disse symptomene videre.
– Selv om vi ikke kan konkludere noe ennå, vet vi at mange vil ha effekt av antibiotika ved slik hoste. Noen får dessverre tilbakefall, men vi ser at en del av barna blir helt bra igjen, sier professor og overlege Knut Øymar. Sammen med professor og overlege Ingvild Bruun Mikalsen leder han den nasjonale AMIC-studien fra Barne- og ungdomsklinikken ved Stavanger universitetssjukehus.
Foto: Jan Inge Haga
Rundt 90 barn har vært med i studien så langt. Noen har fått antibiotika, andre placebo – uten at verken familiene eller forskerne vet hvem som har fått hva. Barna følges i to år, selv om de blir fort friske.
– Vi får mange henvisninger med barn som har mye hoste. Det starter med at de hoster litt, men så går det aldri over. De hoster slim, kaster opp slim og sover dårlig om natten. Det går hardt utover livskvaliteten, både for barna og foreldrene. Denne typen hoste er en av de vanligste kroniske tilstandene hos små barn. Likevel finnes det lite forskning på feltet, sier hun.
– Det er veldig få som forsker på denne pasientgruppen. Derfor er det svært viktig for oss å kunne bidra med forskning for å hjelpe små barn, sier Øymar.
I studien tar barna medisinen i 14 dager. Samtidig ser forskerne på mikrobiologi og immunsystemet, og tar grundige prøver fra luftveier og tarm.
– Vi prøver å forstå hva som egentlig ligger bak sykdommen. Samtidig er vi veldig forsiktige. Det er ikke bare enkelt å inkludere barn i kliniske studier. Vi gjør jo litt ubehagelige undersøkelser, som for eksempel å ta bakterieprøve fra halsen ved hjelp av en tynn slange som plasseres nederst i svelget.
– Det er viktig å studere hvilke barn som har effekt av antibiotika, og vi skal ikke gi antibiotika til flere enn nødvendig. Vi ser at mange har god effekt, samtidig ser vi også at en del får tilbakefall, stemmer Øymar i.
En viktig del av studien er å sammenligne luftveiene med friske barn. Studien har så langt hatt med 35 friske barn i den såkalte kontrollgruppen, men forskerne ønsker flere friske barn å sammenligne med.
– En kontrollgruppe gjør det mulig for oss å se forskjellene og kunne forstå hva som er sykdom og hva som er normalt, sier Øymar.
Rekrutteringen pågår fortsatt, både av barn med symptomer og friske barn.
– Vi opplever at foreldre er veldig motiverte for å bidra. De ønsker mer kunnskap og har selvfølgelig et sterkt ønske om å hjelpe barnet sitt, sier Bruun Mikalsen.
Studien nærmer seg nå avslutning, og forskerne forventer resultater snart. Samtidig stopper ikke arbeidet der. Forskerne jobber også med flere prosjekter på samme pasientgruppe. Barn er ofte underrepresentert i kliniske studier. Det ønsker de to forskerne i Stavanger å gjøre noe med.
– Det er en stor utfordring. Vi trenger flere studier på barn for å utvikle bedre behandling. Men dette er også svært ressurskrevende. Mye av forskningen springer direkte ut fra klinikken – fra møtet med barna og familiene som står i dette hver dag, forteller Øymar.
Foto: Jan Inge Haga
– Vi har opplevd at dette var skånsomt. De tok hensyn, og vi sitter ikke igjen med at det var mye undersøkelser. Han er aldri redd eller skeptisk til leger eller sykehus. I dag er vi bare glade. Når han blir forkjølet, går det bare over av seg selv. Akkurat som hos alle andre.
AMIC-studien: Utprøving av antibiotika til barn med kronisk / langvarig våt hoste
Langvarig (protrahert) bakteriell bronkitt er den vanligste årsaken til kronisk våt hoste hos barn. AMIC studien er en randomisert kontrollert studie der vi studerer om behandling med antibiotika har effekt hos barn med kronisk våt hoste.
Disse rekrutterer nå!
