Forskning som bidrar til bedre pasientbehandling
Forskning i norske sykehus gir pasienter bedre, tryggere og mer skånsom behandling. Den nasjonale rapporten om forskning og innovasjon i spesialisthelsetjenesten viser hvordan klinisk forskning og digitale løsninger bidrar til raskere diagnostikk, likebehandling og tidligere tilgang til nye behandlingsmetoder.

Hver dag jobber forskere på norske sykehus for å finne nye svar på spørsmål om sykdom og helse. Gjennom forskning og innovasjon har sykehusene blant annet utvidet kunnskapen om hvordan pasienter med MS kan stå lenger i jobb, fått på plass nye behandlingstilbud for sykdommer som lipødem og håndartrose og etablert raskere og mer presis diagnostikk for ulike kreftdiagnoser.
1. juni ble den årlige rapporten om forskning og innovasjon i spesialisthelsetjenesten overrekt til Helse- og omsorgsdepartementet. Det ble også presentert et knippe eksempler fra rapporten som viser bredden i forsknings- og innovasjonsarbeidet i sykehusene.
– Vi ønsker kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester som er basert på forskning og innovasjon. Prosjektene som presenteres i denne rapporten viser med all tydelighet hvilken verdi forskning og innovasjon har for pasientene, for fagfolkene, for tjenestenes bærekraft og for styrking av vår konkurranseevne. Forskning og innovasjon skal være en integrert del av pasientbehandling og drift. Slik kan pasienten få bedre behandling og fagfolkene få jobbe med utvikling av faget, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
– Forskning og innovasjon er avgjørende for å møte framtidens utfordringer i helsetjenesten. Øremerkede forskningsmidler gjør det mulig å utvikle bedre og mer skånsom behandling for pasientene, sier Bjørn Egil Vikse, fagdirektør i Helse Vest.
Han peker på at forskningen både kan redusere bivirkninger, frigjøre tid for helsepersonell og bidra til at pasienter kan leve bedre med sine diagnoser.
Rettferdig tilgang til legemidler gjennom digitale løsninger
Kliniske behandlingsstudier kan gi pasienter tilgang til nye behandlingsmetoder før de er innført i Norge. Dette løftes fram i Nasjonal handlingsplan for kliniske studier og klinisk forskning, som ble lansert våren 2026.
Tidligere har prosessene for søknadsbasert legemiddelbehandling vært uoversiktlige, og det har vært vanskelig å dele informasjon om praksis mellom sykehus. Et av prosjektene som ble presentert under overrekkelsen, var den nyutviklede digitale portalen for søknadsbasert, sykehusfinansiert legemiddelbehandling – legemiddelsoknader.no. Løsningen er utviklet ved Haukeland universitetssjukehus, og tas nå i bruk over hele landet.
Portalen skal bidra til likebehandling av pasienter gjennom mer standardiserte og transparente rutiner. Samtidig kan løsningen redusere uønsket variasjon og styrke pasientsikkerheten. For leger betyr portalen en trygg, standardisert og mer effektiv arbeidsflyt som følger en fast og sikker prosess.
Tryggere og mer skånsom behandling til alvorlig syke pasienter
Klinisk forskning gjør det mulig å teste nye og lite utprøvde behandlinger i kontrollerte og trygge rammer. Slik ivaretas pasientenes sikkerhet og rettigheter, samtidig som de kan få tidlig tilgang til nye behandlingsmetoder og legemidler.
Årets rapport viser at forskningsprosjekter som finansieres av regionale forskningsmidler i stor grad går til nettopp klinisk forskning. 78 prosent av prosjektene som er finansiert av de regionale midlene omfatter klinisk forskning.
To av prosjektene i rapporten har undersøkt om nye kombinasjoner av medikamenter kan være effektive mot ulike kreftformer, uten at bivirkningene blir for belastende for pasientene. Resultatene kan gi behandlere større trygghet i valg av mer skånsom behandling, spesielt for eldre pasienter. Prosjektlederne Frida Bugge Askeland ved Oslo universitetssykehus og Bjørn Tore Gjertsen ved Haukeland universitetssjukehus understreker at kliniske studier kan gi alvorlig syke pasienter både ekstra tid og håp.
Forskning finansiert av regionale forskningsmidler i 2025
-
Observasjonsstudie
40 % -
Annen klinisk forskning
24 % -
Klinisk behandlingsstudie (intervensjon) – andre behandlingstiltak enn legemiddelbehandling
19 % -
Preklinisk forskning
18 % -
Klinisk behandlingsstudie (intervensjon) – legemiddelstudie
10 % -
Prosjektet omfatter ikke klinisk forskning
8 %
78 prosent av regionale forskningsmidlene gikk til klinisk forskning. Andel prosjekter innen "annen klinisk forskning" har økt fra 16 prosent i 2024 til 24 prosent i 2025.