Forskning i norske sykehus gir pasienter bedre, tryggere og mer skånsom behandling. Den nasjonale rapporten om forskning og innovasjon i spesialisthelsetjenesten viser hvordan klinisk forskning og digitale løsninger bidrar til raskere diagnostikk, likebehandling og tidligere tilgang til nye behandlingsmetoder.
– «Aha! Er det slik de ser ut!» Når forskerne får den følelsen og innsikten vil det øke
farten på å utvikle celleterapi basert på natural killer cells, NK-celler, sier forskningsleder Karl-Johan Malmberg. Forskningsgruppen hans har laget kartet vi trenger for å spore opp den ideelle drepercellen.
– Hver enkelt celle kan representeres av en vektor i et stort datarom. Arbeidet vårt handler om dataanalyse. Vi har tolket enorme informasjonsmengder basert på datasett fra ulike kilder: blod, forskjellige vevstyper og ulike typer svulster. Når vi setter alt sammen, får vi dannet et presist bilde av hvordan NK-cellene både ser ut og hvordan de oppfører seg.
En søvnløs natt ga støtet til en oppfinnelse som gjør det mulig å bruke svært lite gass
i øyeoperasjoner. Det kan gi både tryggere behandling, mer forutsigbar prosedyre
og lavere utslipp.
Gjør det vondt når du går på do eller har sex etter fødsel, skal det tas på alvor. 3D-ultralyd gjør det lettere å følge opp skader etter mindre fødselsrifter.
Ni av ti førstegangsfødende får en eller annen form for rift under fødselen. Det skjer i området mellom skjeden og endetarmsåpningen, også kalt perineum. En omfattende studie fra Akershus universitetssykehus (Ahus) og Universitetet i Oslo har kartlagt omfanget og konsekvensene av de fødselsriftene som beskrives som grad 2-rifter. Målet har vært å øke kunnskapen og følge opp flere av kvinnene som plages.
Resultatene er presentert på nasjonale og internasjonale konferanser.
Dei fleste klinikarar veit ikkje korleis det er å søkje hjelp for psykiske plager, og for mange pasientar kan det vere vanskeleg spørje om hjelp. Korleis kan vi lage ei felles forståing? spør Marit Nymoen.
Doktorgraden til Nymoen er del av eit prosjekt kalla «Our common responsilibilty». Studien hennar skal gi oss betre forståing av prosessen der ein pasient blir overført frå primærhelsetenesta til spesialisert psykisk helsevern.
– Trass i fleire tiltak er det framleis utfordringar med ventetider og ein relativt høg del avviste tilvisingar.
Forskere ved seksjon for klinisk psykoseforskning, klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus (OUS), har fulgt pasienter fra deres første behandling for psykose i 10 år. Resultatene gir et mer nyansert bilde og positivt håp om langtidsutsiktene, og peker på hva som kan øke sjansene for bedring.
Personer med diabetes merker ofte ikke forandringer i netthinnen. Ved Nordlandssykehuset er det utviklet teknologistøttede arbeidsprosesser i oppfølgingen.
Innovasjonsprosjektet Diabetisk retinopati – se fremtiden i øyet startet ved Nordlandssykehuset i 2023 og er finansiert av innovasjonsmidler fra Helse Nord RHF.
Målet var å reorganisere øyeoppfølgingen av personer med diabetes i Nordland i tråd med nasjonale retningslinjer, med effektiv ressursbruk og en bærekraftig struktur for fremtidens helsetjeneste. Viktige elementer har vært standardiserte og automatiserte arbeidsprosesser, samt bedre samhandling på tvers av foretak for trygg informasjonsflyt og god personellutnyttelse.
Akutt myelogen leukemi (AML) er en alvorlig blodkreft som særlig rammer dem over 65 år, og mange i denne pasientgruppen tåler ikke den vanlige intensive cellegiftbehandlingen. Det ønsket forsker Bjørn Tore Gjertsen ved Haukeland universitetssjukehus å gjøre noe med.
I jakten på mer skånsomme behandlingsmetoder gjorde Gjertsen og forskergruppen en uventet oppdagelse. En ny medisin som hemmer proteinet AXL i leukemicellene,
viste seg nemlig å ha et lovende potensial.
– Behandlingen for eldre AML-pasienter har vært for tøff for mange. Vi trengte noe mer skånsomt, sier Gjertsen.
Håndartrose rammer mange. Den viktigste behandlingen må pasienten gjøre selv – å trene hendene og legge om vaner og arbeidsmetoder. Men det er ofte tilfeldig hva
slags informasjon og behandling pasientene får.
Forskerne spurte seg om det ville være bedre om pasienter som henvises til sykehus kom rett til ergoterapeut, uten å gå «omveien» om revmatolog. For å anbefale en slik løsning, måtte de være sikre på at pasientene ikke kom dårligere ut.
Det var starten på prosjektet «Utvikling av et pasientforløp for personer med håndartrose». Målet var et forutsigbart tilbud som var nyttig for pasientene.
RENIS-studien fra Tromsø kan bidra til å endre definisjonen av kronisk nyresykdom, og står bak en ny metode som beregner nyrefunksjon mer nøyaktig. Den har også funnet forskjeller på nyrene hos kvinner og menn.
– Vi har dokumentert hvordan nyrefunksjonen taper seg med alderen, og at menn taper nyrefunksjon raskere enn kvinner jo eldre de blir. Mer enn hver tredje person over 65 år har kronisk nyresykdom, mange uten å vite det, og forklarer at vi alle gradvis begynner å tape nyrefunksjon etter fylte 45 år. Tap av nyrefunksjon er en skjult trussel mot en god alderdom, og spørsmålet er hva som kan gjøres for å bremse utviklingen.
REST-studien som er gjennomført ved Oslo myelomatosesenter, avdeling for blodsykdommer, Oslo universitetssykehus (OUS) viser at kombinasjonen av anti-CD38-antistoffet, isatuksimab, bortezomib, lenalidomid og kortvarig deksametason er en trygg og effektiv behandling for pasienter med nydiagnostisert myelomatose.
– Etter litt over to års oppfølging viste resultatene at mange pasienter hadde god nytte av behandlingen. Resultatene gir behandlere større trygghet i å bruke denne effektive fire-medikamentkombinasjon på pasienter over 80 år, sier Frida Bugge Askeland, som er overlege og prosjektleder for studien.
Lavkarbokosthold reduserte smerter og bedret livskvaliteten hos kvinner med lipødem. Forskningen kan føre til et nytt og etterlengtet behandlingstilbud for pasientgruppen.
Ideen til prosjektet kom fra klinisk erfaring. En fysioterapeut som jobbet tett med pasientene, la merke til at flere rapporterte om mindre smerter når de fulgte et kosthold med lavt innhold av karbohydrater.
– En pilotstudie viste samme effekt og ga grunnlag for å undersøke dette systematisk. Studien viste både mindre smerter og økt livskvalitet. Da forsto vi at dette måtte utforskes nærmere, sier Nymo.
I løpet av få sekunder må AMK-operatører ta komplekse avgjørelser hvor tid, kommunikasjon og prioriteringer kan være helt avgjørende for utfallet. Gjennom en KI-basert treningssimulator kan de nå trene ved samme arbeidsstasjon som brukes i reelle nødsamtaler, og bli tryggere i håndteringen av kritiske situasjoner.
En norsk oppfinnelse kan øke effektiviteten av ny, målrettet cellegift fra 50 til 90 prosent. Forskere ved Oslo universitetssykehus (OUS) har etablert selskapet Rab Diagnostics for å bringe løsningen ut til pasientene.
Prosjektet Biomarker guided ADC therapy in cancer ble startet ved OUS i 2024.
Prosjektleder er seniorforsker Anette Weyergang. Hun ble kåret til «Årets forsker for fremragende forskningsarbeid og inspirasjon til videre innsats i kreftforskning» ved institutt for kreftforskning i 2024.
Viktige samarbeidspartnere ved OUS har vært Olav Engebråten, Alf Kristian Berg, Astrid Medhus, Ane Sager Longva, Elin Borgen, Øystein Garred og Hege Russnes.
Prosjektet har også internasjonale samarbeidspartnere ved University of California, San Francisco, Dana-Farber Institute, Boston og Karolinska Institutet, Stockholm.
Helt siden 2010 har forskere ved Nordlandssykehuset arbeidet med å utvikle intervensjoner for å fremme balanse og fysisk aktivitet for personer med MS.
Den nyeste studien, CoreDISTparticipation, startet opp i 2023. Her undersøker forskerne hvordan persontilpasset oppfølging, gjennom et koordinert forløp i sykehus,
kommunehelsetjeneste og Nav kan påvirke helse, funksjon og arbeid.
– Metoden er utviklet for å møte milde til moderate funksjonsutfordringer. Da har sentralnervesystemet best mulighet til å reparere seg selv og gjenvinne funksjoner,
forklarer prosjektleder Britt Normann.
Den kombinerer strukturert fysioterapeutisk oppfølging, digital støtte og målrettet dialog om arbeid
Et nytt digitalt verktøy, DelMedMeg, er nå en integrert del av de polikliniske behandlingsforløpene i psykisk helsevern. Løsningen gir pasienter mulighet til å rapportere egen helsetilstand og opplevelse av behandling, og bidrar til bedre kvalitet, pasientsikkerhet og frigjøring av tid til direkte pasientkontakt.
DelMedMeg er utviklet gjennom et omfattende samarbeid mellom alle helseforetakene i Helse SørØst, i tillegg til flere nasjonale aktører. Siden starten i 2020 er løsningen tatt i bruk ved 13 helseforetak, som til sammen dekker et befolkningsgrunnlag på rundt 3,3 millioner mennesker.
Kunstig intelligens (KI) kan forbedre MR-basert brystkreftdiagnostikk og redusere energibruken kraftig, viser ny forskning. Det kan gi mer presise vurderinger og kortere ventetid for pasientene.
IMAGINE – Improved Diagnostics of Breast Cancer using Artificial Intelligence ble gjennomført ved Helse Møre og Romsdal, NTNU og nasjonale samarbeidssykehus.
Målet var å utvikle og teste KI-metoder som kan segmentere bryst og svulster på MR-bilder mer presist og energieffektivt, for bedre diagnostikk av brystkreft.
Prosjektgruppen besto av medisinske fysikere, radiologer og KI-forskere ved Helse Møre og Romsdal, NTNU, Stavanger universitetssjukehus og Akershus universitetssykehus.
Forskerne utviklet mer nøyaktige og mer miljøvennlige KI-modeller i prosjektet. Presisjonen i svulstsegmentering økte betydelig når brystområdet først ble avgrenset, og energiforbruket under modelltrening ble kraftig redusert.
Norske sykehus har finansieringsansvar for en rekke kostbare legemidler, inkludert tilgang til legemidler som ikke inngår i det ordinære behandlingstilbudet. Ulike lokale rutiner har gjort systemet uoversiktlig, og kan gi uønsket variasjon i pasientbehandlingen. Nå kan en ny digital løsning forbedre dette.
Legemiddelsoknader.no er utviklet i Helse Vest, og ledes av Jannicke Slettli Wathne, spesialrådgiver og farmasøyt, ph.d., og Tormod Karlsen Bjånes, overlege, ph.d., begge fra Helse Bergen.
– Vi forstod tidlig at systemene vi hadde ikke var gode nok. For både pasienter og helsepersonell var det nødvendig med en mer enhetlig løsning som kan legge bedre til rette for likebehandling, sier Wathne.
Leger, farmasøyter, jurister, økonomer, UX-designere og IT-utviklere samarbeider tett om prosjektet. Brukerhistorier fra klinikere legger grunnlaget for designet, og interaktiv utvikling sørger for at løsningen blir testet mot praksis.
– Å utvikle en god digital løsning handler like mye om kultur og samarbeid som teknologi. Vi må forstå hverandres perspektiv og jobbe mot et felles mål, sier Bjånes.
Ved å bruke hologrammer i planleggingen av hjerteoperasjoner får kirurgene bedre oversikt over mulige risikomomenter underveis og må gjøre færre reoperasjoner.
Prosjektet «Digitalt røntgensyn» kan gi tryggere hjerteoperasjoner hos barn og unge. Det er et innovasjonsprosjekt med formål å utvikle og validere pasientspesifikke digitale anatomiske tvillinger av barnehjerter med komplekse medfødte feil for planlegging av barnehjertekirurgi.