Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
Spesialistutdanning av leger i Helse Sør-Øst
Anbefalinger om vurderingskollegium
Vurderingskollegium er en kompetansevurderingsform som passer for komplekse læringsmål, hvor utdanningsvirksomheten må vurdere kunnskap, ferdigheter og holdninger som krever variert erfaring og modning over tid, og det er nødvendig å sammenstille observasjoner fra flere ulike sitasjoner.
Virksomhetene er ansvarlig for hvordan vurdeirngskollegium gjennomføres. Utdanningsrådet i Helse Sør-Øst har utarbeidet felles anbefalinger om hvordan vurderingskollegium kan gjennomføres.
Forslag til forbedringer eller andre innspill kan rettes til Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering: regutpost@ous-hf.no
Hensikten med anbefalingene er å gjøre vurderingskollegium til en utviklende og trygg læringssituasjon for leger i spesialisering (LIS), som åpner for refleksjon, oppleves verdifull for alle som bidrar og har en form og struktur som er gjenkjennelig på tvers av virksomheter og spesialiteter.
Målgruppen for anbefalingene er ledere, utdanningsansvarlige overleger (UAO), veiledere, LIS og andre som deltar i vurderingskollegium.
Elementene som inngår i forberedelse, gjennomføring og oppfølging av et vurderingskollegium er oppsummert i illustrasjonen:
Elementene som inngår i forberedelse, gjennomføring og oppfølging av et vurderingskollegium.
Hvilke læringsmål skal vurderes i et vurderingskollegium?
Spesialistforskriften åpner for at Helsedirektoratet kan anbefale vurderingsformer, men for de fleste læringsmålene er det utdanningsvirksomhetene som tar stilling til hvordan de skal vurdere om LIS har oppnådd spesialistkompetanse, enten bestemt lokalt eller samordnet mellom virksomhetene gjennom samarbeid i regionalt/tverregionalt råd for spesialistutdanning i spesialiteten (RegUtRåd HSØ/tverrRegUtRåd).
Vurderingskollegium er en vurderingsform som krever at flere leger samler seg på samme sted til samme tid, og bør velges der effekten er verdt innsatsen; for komplekse læringsmål med kompetanse som krever modning over tid og observasjon av flere. Mer spesifikke læringsmål kan ofte vurderes enklere.
Eksempel fra felles kompetansemål innen henholdsvis etikk og kommunikasjon (LM-04 og -19):
Kunne håndtere etiske utfordringer i egen spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og veilede andre.
Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter som verktøy i behandlingen (terapeutisk).
Forberedelse til vurderingskollegium
Innkalling til deltakere (LIS, veileder, relevante supervisører, UAO og leder eller leders stedfortreder) (f.eks. to måneder før)
Alle deltakere skal kjenne formålet med møtet, hvilken kompetanse LIS skal bli vurdert opp mot, og på hvilket nivå, nødvendig beslutningsgrunnlag, hvem som deltar og hva som skjer i etterkant.
Veiledningssamtale i forkant (f.eks. to uker før)
LIS og veileder diskuterer kompetansen som er tema for vurderingskollegiet og finner frem relevant informasjon og dokumentasjon for læringsmålene som er tema i vurderingskollegiet, som individuell utdanningsplan, 360°-vurderinger, tilbakemeldinger fra supervisører, bruk av strukturerte kompetansevurderingsverktøy, og annet.
Gjennomføring av vurderingskollegium
LIS skal kunne diskutere egen kompetanse i et ivaretakende kollegium og få tydelige tilbakemeldinger som bidrar til refleksjon, utvikling og bedre læring.
Leder sørger for etterlevelse av prinsippene for et trygt og læringsfremmende vurderingskollegium, jf. punktene over. Hvis leder ikke deltar, må oppgaven være delegert til en stedfortreder.
Veileder redegjør kort for status og eventuelle utfordringer i utdanningsløpet som bør være kjent for vurderingskollegiet.
Supervisører bidrar med konstruktive vurderinger og konkrete innspill til justering av individuell utdanningsplan for kommende periode.
UAO kan gi kollegiet råd om tilbakemeldingsteknikk og andre sentrale læringsfremmende momenter. Avhengig av leders fagbakgrunn kan flere oppgaver være relevante
Leder sørger for etterlevelse av prinsippene for et trygt og læringsfremmende vurderingskollegium, jf. punktene over. Hvis leder ikke deltar, må oppgaven være delegert til en stedfortreder.
Veileder oppsummerer det som har kommet frem i innledningen.
LIS gir sine refleksjoner.
Supervisører gir konstruktive og konkrete tilbakemeldinger til LIS. Forsterker god praksis og bidrar til refleksjon og utvikling med forslag til forbedring.
Vurderingskollegiet konkluderer om læringsmål er godkjent, eventuelt hva som gjenstår, hva som må gjøres for å få dette til, både hvilke tiltak LIS må gjennomføre, og hva avdelingen/supervisorer/veileder/leder skal bidra med for at LIS skal oppnå forventet kompetanse. I spesialiteter med nasjonale anbefalinger om prosedyrer, kan f.eks. antall gjennomføringer eller hvor ofte en supervisør må signere i Kompetanseportalen, justeres.
LIS og veileder noterer seg tilbakemeldingene.
Oppfølging etter vurderingskollegium
Sikre læring og utvikling i veiledningssamtale i etterkant
Veileder følger opp tilbakemeldingene ved å forsterke god praksis og reflektere over forslag til forbedring med konkrete læringsfremmende tilbakemeldinger.
LIS og veileder lager et enkelt referat (se forslag til mal for oppsummering lenger ned) som beskriver eventuelle endringer i individuell utdanningsplan knyttet til supervisjon, veiledning, selvstudium, læringsarena, prosedyrer, kurs o.l.
Dokumentasjon av godkjente læringsmål
Leder sørger for at eventuelle godkjente læringsmål blir dokumentert i Kompetanseportalen.
Forslag til mal
Referat/oppsummering vurderingskollegium
Spesialiseringsperiode
-
Utdanningsvirksomhet
-
Spesialitet
-
Sted, dato
-
LIS
-
Til stede (angi rolle og navn; LIS, veileder, supervisører, UAO, leder)
-
Læringsmål til vurdering
Angi læringsmålene som skal vurderes
Kommentarer*
-
-
-
-
-
-
*Under kommentarer kan man for eksempel skrive:
Godkjent / som forventet / eventuelt nivå som angitt i kompetansenivåene (se tabell under), hvis relevant for kompetansen i læringsmålet / forslag til kompetansehevende tiltak / justeringer i individuell utdanningsplan
Dokumentasjonsbehov
Kompetansenivåene
Nivå
Grad av selvstendighet
Praktisk betydning
Kompetanse
A
Har ikke prøvd å utføre prosedyren selv, kun hørt om, lest om eller sett den
Må ha tett og kontinuerlig supervisjon fra erfaren kollega gjennom hele prosedyren
Har ikke erfaring til å bidra selvstendig i prosedyren
B
Kan utføre prosedyren med en erfaren supervisør til stede som følger nøye med
Supervisør vil gjerne være fysisk til stede i rommet, og klart til å gripe inn
Utilstrekkelig kunnskap/ferdigheter på mange områder, behov for støtte gjennom hele prosedyren
C
Kan utføre prosedyren under noe supervisjon
Supervisør vil gjerne være informert om at prosedyren pågår, og være tilgjengelig ved behov
Stort sett tilstrekkelig kompetanse, men på enkelte områder viktige mangler som krever oppfølging
D
Kan utføre prosedyren uten supervisjon
Kan gjennomføre prosedyren på vakt, mer erfaren kollega er gjerne tilgjengelig på hjemmevakt/telefon
Kompetansen tilsvarer i stor grad nivået til en nyutdannet spesialist, det kan fortsatt være noen begrensninger i spesifikke situasjoner
E
Kan lære opp andre i prosedyren
Har flere ganger gitt opplæring i prosedyren og supervisert mindre erfarne kolleger
Ferdighetene er fullt på nivå med det som forventes av en spesialist som har sprosedyren som en santral arbeidsoppgave
Beskriv eventuelle endringer i individuell utdanningsplan knyttet til supervisjon, veiledning,selvstudium, læringsarena, prosedyrer, kurs o.l.
