Dersom det ikke er publisert datoer på kurset vil det publiseres så snart tidspunkt er avklart med kursleder, som hovedregel seks måneder før kursstart.
Om kurset
Kurset varer i fem dager og går som hovedregel årlig på våren i Oslo.
Maks 50 deltakere. LIS er ansvarlig for å innhente aksept for kursdeltakelse fra arbeidsgiver før påmelding.
NB!Se informasjon om påmelding under overskriften "Opptakskriterier" lenger ned.
Det er obligatorisk oppmøte på alle kursdagene, og vi vil at alle møter til oppsatt tid også på mandag. Hvis man må fly til Oslo, innebærer det at man må fly inn dagen før kursstart. Det blir evaluering og obligatorisk kursprøve på kursets siste dag.
Vi veksler mellom undervisning i auditorium og undervisning i små grupper. Vi oppfordrer deltakerne til å stille spørsmål og bidra i diskusjoner underveis.
Kurset vil gi god innsikt i diagnostikk og behandling av de vanligste tilstandene som LIS møter på en barnepoliklinikk og på en barnemedisinsk sengepost. Dette er et kurs som dekker generelle tilstander, i motsetning til «Pediatri kurs 1» som er akuttrettet.
«Hvordan gjøre kloke valg?» er en rød tråd gjennom kurset. LIS lærer allergologisk, nevrologisk og genetisk diagnostikk, samt vurdering av vekst og lengde. Ivaretakelse av kronisk syke barn med sammensatte problemstillinger og barnepalliasjon er andre fokusområder.
Hele torsdagen og halve fredagen vies til infeksjoner. Det har vært viktig for oss å samle flere infeksjonsemner i ett og samme kurs tidlig i kurspakken. Flere av de akutte infeksjonene (sepsis, meningitt, UVI) omtales i «Pediatri kurs 1».
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Grunnleggende pediatri PED-001 Medisinsk vurdering av barn og ungdom, og informere barnet og foreldrene om vurderingen PED-002 Måling av vekt, lengde/høyde og hodeomkrets, og beskrive avvik PED-003 Motorisk og kognitiv utvikling PED-004 Akutte og kroniske smerter PED-005 Omsorg for kronisk syke barn PED-006 Trygderettigheter - Lover og forskrifter som skal sikre barns rettigheter Praktiske ferdigheter PED-031 Toppstrømshastighet (PEF) og spirometri Allergologi og lungesykdommer PED-032 Allergiske sykdommer PED-033 Atopisk eksem PED-035 Astma Barnepsykiatriske tilstander PED-049 Psykosomatiske lidelser Endokrinologi PED-055 Vekstforstyrrelser Ernæring PED-063 Sykelig overvekt Gastroenterologi og leversykdommer PED-066 Gulping, oppkast og refluks PED-067 Øsofageal pH-måling, pH-sonde og resultat av pH-måling. PED-068 Akutte og kroniske magesmerter PED-071 Obstipasjon og enkoprese Genetikk og metabolske sykdommer PED-074 Genetiske sykdommer og kromosomfeil PED-076 Genetisk veiledning og genetisk utredning - Bioteknologiloven Hematologi PED-078 Anemi - Beinmargsundersøkelse Infeksjoner PED-087 Ukompliserte infeksjonssykdommer PED-088 Alvorlige infeksjonssykdommer PED-090 Importerte infeksjonssykdommer - isolasjon ved importerte infeksjonssykdommer PED-091 Tuberkulose PED-092 HIV, hepatitt B og C Kardiologi PED-102 Brystsmerter, hjertebank og synkope Nefrologi PED-108 Inkontinens og enurese Neonatologi PED-124 Nyfødte - infeksjon PED-125 Nyfødte - kongenitt infeksjon Nevrologi PED-137 Nevrologisk undersøkelse - bedømmingsverktøy PED-138 Forsinket psykomotorisk utvikling og syndromer PED-143 Hodepine PED-145 Habilitering/rehabilitering - tverrfaglige arbeidsformer PED-147 Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) - oppfølgingsplan Ungdomsmedisin PED-152 Ungdoms kognitive og psykososiale utvikling Legemidler til barn PED-160 Administrere legemidler PED-161 Oppslagsverk, databaser og doseringsveiledere - god og trygg legemiddelhåndtering PED-162 Ikke-registrerte preparater, utskriving av legemidler med mer, samt refusjonsreglene
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi RegUt HSØ beskjed.
Anbefalt forkunnskap/erfaring
Fra kursleder: Vi har et håp om at deltakerne kan sette seg inn i læringsressursene i forkant av kurset. Da vil vi kunne få enda bedre diskusjoner og et optimalt læringsutbytte. Se på intro2pediatri som et program som går over et halvt år, med et pensum som studeres, en samling midt i halvåret før en avsluttende MCQ-eksamen.
Her finner du en oversikt over anbefalte læringsressurser. Utvid hvert enkelt læringsmål for å se beskrivelse og lenke til relevante kilder.
Dersom en lenke ikke fungerer, si ifra til kursleder under kurset eller på mail til intro2pediatri@gmail.com.
Ha god kunnskap om trygderettigheter for barn og deres familie, lover og forskrifter som skal sikre barns rettigheter, herunder forskrift om barn i sykehus.
En barnelege må ha kunnskap om barnet i et større perspektiv. Hvilke rettigheter har barn? Hvor er dette nedfelt? Underviser gir en innføring i barns rettigheter og understreker hva en barnelege må kunne av lovverk. Ta barneombudets elæringskurs, og se på FNs barnekonvensjon og forskrift om barn i sykehus før kurset.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjøre en medisinsk vurdering av barn og ungdom, og informere barnet og foreldrene om vurderingen.
Det er ikke tilfeldig at dette temaet er først ut i intro2pediatri. Underviser gir en oversikt over klinisk beslutningslære innen pediatrien. Her får du praktiske tips fra «Kloke valg» – kampanjen. Mer er ikke alltid bedre!
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle barn med akutte og kroniske magesmerter.
Hvilke røde flagg er det ved akutte magesmerter? Hvordan håndterer man kronisk residiverende magesmerter? Underviser gir en innføring i vurdering av magesmerter hos barn – fra spedbarn til tenåring.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med obstipasjon og enkoprese.
I forlengelsen av innlegget om magesmerter tar underviser for seg obstipasjon og enkoprese. Dette er av de hyppigste problemstillingene i møtet med barn på poliklinikken. Hvem skal utredes? Hvilken utredning skal i så fall gjøres? Hva er siste anbefalte behandling?
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med gulping, oppkast og refluks.
Kunne redegjøre for indikasjoner for øsofageal pH-måling, selvstendig kunne legge ned pH-sonde og kontrollere plassering av denne samt tolke resultat av pH-måling. (kun en smakebit).
Hvordan skal gulping og refluks utredes? Når skal man bestille pH-måling? Hva er riktig behandling? Hva går over av seg selv? Underviser gir en oversikt over årsaker til gulping og gastroøsofagal refluks hos barn.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med hodepine.
Når haster det? Hvem skal ta MR? Når kan man se det an? Underviser gir en praktisk og relevant gjennomgang av hodepine hos barn og presenterer røde flagg ved alvorlige og akutte årsaker. Videre gir underviser en oppskrift på en helhetlig biopsykososial tilnærming til problemet med praktiske eksempler på håndtering. Hør podcastepisoden, se forelesningen og møt underviser i gruppeveiledning etter lunsj.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med inkontinens og enurese, herunder kjenne indikasjoner for og kunne tolke ulike radiologiske og urodynamiske undersøkelser.
Når er det fysiologisk og når er det patologisk? Underviser gir en praktisk oversikt over vanlige vannlatningsforstyrrelser hos barn. Les gjerne artikkelserien fra tidsskriftet på forhånd.
Ha god kunnskap om vanlige differensialdiagnoser og selvstendig kunne iverksette adekvat utredning hos barn og unge med brystsmerter, hjertebank og synkope.
Når er brystsmerter, hjertebank og synkope alvorlig og når kan det ses an? Når skal man ta EKG av barn? Underviser gir en praktisk gjennomgang av temaet i en forelesning, før pasienthistorier diskuteres i smågrupper.
Ha kjennskap til psykosomatiske lidelser hos barn og unge.
Er det psykosomatisk? Hvordan angripe situasjonen når du mistenker at det er en annen årsak enn det rent kroppslige. Underviser gir en engasjerende fremstilling av uforklarlige kroppslige fenomener i en biopsykososial sammenheng.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og behandle barn med allergiske sykdommer.
Hva definerer allergi? Hva er sensibilisering? Hvordan skal allergi utredes? Underviser gir en systematisk gjennomgang av basal allergologi, og en gjennomgang av inhalasjonsallergier.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og behandle barn med astma.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre måling av toppstrømshastighet (PEF) og spirometri og tolke resultatet av disse.
Når er det astma? Når er det noe annet? Underviser gir et engasjerende foredrag om astmadiagnostikk og differensialdiagnostikk, med praktiske eksempler i smågrupper etter lunsj.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og behandle barn med atopisk eksem.
Her gis en praktisk og systematisk gjennomgang av eksem hos barn. Det er et praktisk fokus på god eksembehandling. Urticarie nevnes summarisk. Det gis praktiske eksempler i smågrupper i etterkant.
Ha god kunnskap om ungdoms kognitive og psykososiale utvikling og selvstendig kunne utrede og behandle sykdommer hos ungdom. Ha kunnskap om aktuelle samarbeidspartnere og deres arbeidsmetoder.
Hvordan skal vi møte ungdom? Hvilke rettigheter har ungdom? Når skal foreldrene informeres? Underviser gir en praktisk innføring til ungdomsmedisin med forelesning og gruppearbeid.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede barn med genetiske sykdommer og kromosomfeil.
Ha kunnskap om og kjenne henvisningsrutiner til genetisk veiledning og genetisk utredning, herunder for prenatal diagnostikk. Kjenne til Bioteknologiloven.
Når skal man gjøre genetisk utredning? Hvilke analyser skal rekvireres? Hvilke fallgruver er det ved genetisk utredning? Underviser gir en god oversikt over feltet og presenterer eksempler i smågrupper.
Kronikk i Tidsskriftet februar 2020. Ny DNA-sekvenseringsteknologi, såkalt nestegenerasjonssekvensering, har gjort det mulig å sekvensere alle genene til en person samtidig. Genpaneltesting har gitt mange pasienter en årsaksdiagnose, og indikasjonene blir stadig flere. Hva bør klinikeren tenke gjennom før blodprøvene rekvireres?
Lærebok utgitt 2018. Oppdatert om genetikk og syndromutredning, beskriver de hyppigst forekommende syndromer. Gir innblikk i genetiske mekanismer og diagnostisk utredning. Kan anbefales!
Ha kunnskap om prinsipper for habilitering/rehabilitering av barn. Ha kunnskap om og kunne medvirke i aktuelle tverrfaglige arbeidsformer som ledd i oppfølging.
Her gis et innlegg om nevrohabilitering og tverrfaglig arbeid med kliniske eksempler.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne ivareta omsorg for kronisk syke barn.
Når skal man sette inn palliative tiltak? Hva er barnepalliasjon? Underviser gir en oversikt over barnepalliasjonsfeltet og kommer med eksempler fra virkeligheten.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med alvorlige infeksjonssykdommer, herunder sepsis, meningitt og encefalitt, osteomyelitt og purulent artritt og alvorlige luftveis- og hudinfeksjoner.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med ukompliserte infeksjonssykdommer.
På kurset vies en og en halv dag til infeksjonssykdommer. Akutte infeksjoner dekkes under pediatrikurs 1. Her dekker vi de øvrige av de vanligste infeksjonstemaene. Du vil lære om mikrobiologisk diagnostikk, antibiotikaresistens, korrekt antibiotikabruk, pleuraempyemer, tuberkulose, hud- og bløtdelsinfeksjoner, bein og leddinfeksjoner, borreliose og vaksinasjon. Det gis en innføring immunsvikttilstander tilpasset LIS med mindre erfaring. Merk at noen av tilstandene over har egne læringsmål og at du finner læringsressurser for disse under de respektive læringsmålene.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle barn med komplikasjoner til nedre luftveisinfeksjoner, herunder abscesser, pleuraeffusjoner og empyem.
Det gis en praktisk forelesning som dekker temaet.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle barn med importerte infeksjonssykdommer samt kjenne prinsipper for isolasjon av pasienter med importerte infeksjonssykdommer.
Er det malaria? Er det tyfoidfeber eller dengue? Underviser leverer en svært matnyttig forelesning om håndtering av importfeber.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle barn med tuberkulose.
Når skal man ta IGRA? Hva gjør diagnosestasjonen og hva skal gjøres på barneavdelingen? Underviser gir full oversikt med sin forelesning om tuberkulose hos barn.
Ha god kunnskap om oppfølging av barn født av mødre med HIV, hepatitt B og C. Ha kunnskap om og under supervisjon kunne behandle barn med disse sykdommene.
LIS må ha kunnskap om håndteringen av nyfødte der mor har påvist HIV eller hepatitt i svangerskapet. Dette må man kunne siden slikt må håndteres der og da i forbindelse med fødsel. LIS må videre ha kunnskap om utredning og behandling av større barn med mistanke om HIV eller hepatitt. Underviser gir gode forelesninger om begge.
Ha god kunnskap om det norske vaksinasjonsprogrammet. Ha kunnskap om forhold som vil kunne redusere effekten av vaksinasjon.
Ha god kunnskap om andre vaksiner og immunprofylakse enn de som inngår i vaksinasjonsprogrammet, herunder immunprofylakse mot infeksjon med RS-virus og profylaktisk behandling etter varicellaeksponering hos immunkompromitterte barn.
Selv om det meste av vaksinasjonen foregår på helsestasjonen må en barnelege ha god kunnskap om vaksinasjoner. Her får du også lære om vaksiner som ikke inngår i vaksinasjonsprogrammet og om immunprofylakse ved spesifikke infeksjoner. Stoffet presenteres av ekspertisen ved Folkehelseinstituttet.
Følg med på folkehelsa sine nettsider ved utbrudd og særlige forhold. Her er ellers en oversikt:
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle nyfødte med infeksjon.
LIS må ha god kunnskap om infeksjoner hos nyfødte, med risikofaktorer, utredning og behandling. Underviser gir et evidensbasert foredrag om bakterielle infeksjoner hos nyfødte med relevante eksempler.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle nyfødte med kongenitt infeksjon.
LIS må kunne fatte mistanke om at det foreligger en medfødt infeksjon. Herpes simplex, toxoplasmose, CMV, varicella og rubella er særlig relevant. Underviser gir en god oversikt over emnet.
Se videre i nyfødtveilederen for kapitler om HSV, CMV, varicella, enterovirus, parechovirus, kongenitt rubella-syndrom, kongenitt syfilisinfeksjon og kongenitt toxoplasmoseinfeksjon
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og utrede anemi og iverksette riktig behandling ut fra etiologisk årsak. Kjenne indikasjoner for beinmargsundersøkelse.
Når er en anemi alvorlig? Når skal man starte utredning, og når kan man se det an? Underviser gir et levende foredrag om anemi hos barn.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne administrere legemidler.
Ha god kunnskap om og kunne benytte oppslagsverk, databaser og doseringsveiledere for god og trygg legemiddelhåndtering til barn.
Ha god kunnskap om bruk av ikke-registrerte preparater og spesialformuleringer. Kjenne prosedyre for utskriving av legemidler, næringsmidler og forbruksmateriell til barn, og kjenne refusjonsreglene.
Pensum vil ikke bli omtalt i kurset, men dekkes av litteratur og e-læringskurs som er laget av sykehusfarmasøytene ved OUS.
Plasser fordeles ut i fra fordelingsnøkkel (PDF) og prioriteringsliste fra foretak basert på antall plasser på kurset.
Arbeidsgiver melder inn prioriteringsliste over hvilke LIS de ønsker skal delta på kurset via et innmeldingsskjema. Skjema for kurs som arrangeres på høsten vil publiseres i februar, og skjema for kurs som arrangeres på våren vil publiseres i juni.
Etter at fristen er utløpt vil de prioriterte LIS, få tilsendt en påmeldingslenke til kurset på mail. Alle som er prioritert og mottar mail med påmeldingslenke, må selv melde seg på kurset for å bekrefte plassen.
Om kurset står med ledige plasser etter at opptaket er gjort, vil det bli lagt ut en åpen påmeldingslenke på nettsiden.
Frist for leder for å melde inn prioriteringsliste via innmeldingsskjemaet er 15. mai for kurs som arrangeres på høsten og 1. oktober for kurs som arrangeres på våren.
NB! Det tas forbehold om indeksregulering. Kursavgift refunderes ikke dersom avmelding kommer senere enn 1 måned før kursstart. Kursavgift refunderes ikke dersom deltaker ikke møter eller ikke fullfører kurset. Dette gjelder uansett grunn, inkludert sykemelding.