Kvalitetsvurdering av psykoterapiutdanning for leger i spesialisering i barne- og ungdomspsykiatri

Læringsutbytte familieterapi

Etter gjennomført utdanning innen familieterapi for barn og unge skal leger i spesialisering i barne- og ungdomspsykiatri

ha kunnskap om

• familieterapiens historie
• vitenskapsfilosofi og erkjennelsesteori
• verdimessige premisser og etiske perspektiv i familieterapi
• grunnlagstenkning i behandling. Hva skaper forandring?
• aktuelle teorier, begreper og metoder i familieterapi.
• ulike måter å forstå barn og ungdoms psykiske helse og helseproblemer i kontekst
• klient-terapeut relasjonen og den terapeutiske prosess.

kunne

• anvende teori og metoder klinisk i arbeid med familier med forskjellig type problematikk.
• kunne forstå og anvende systemisk tenking i arbeidet med familier og det profesjonelle nettverket
• integrere kunnskap og ferdigheter i videreutvikling av en integrert personlig terapeutisk holdning
• ha et reflektert forhold til egne holdninger og verdier og betydningen dette har i arbeid med mennesker som søker profesjonell hjelp
• utvikle familieterapeutiske tilnærminger tilpasset egen arbeidssituasjon
• fremstille egne erfaringer og ideer, teoretiske vurderinger og klinisk materiale skriftlig

Utdanningen bør

• vektlegge klinisk bruk av teori og metoder i arbeid med familier med forskjellige typer problematikk.
• gjøre leger i spesialisering bevisst klient-terapeutrelasjonen og den terapeutiske prosess
• legge til rette for at leger i spesialisering får utforske bruk av egen person i terapeutisk arbeid med individer og familier.
• benytte arbeidsmetode som oppøver ferdigheter i skriftlig fremstilling av egne erfaringer og ideer, teoretiske vurderinger og klinisk materiale.
• vektlegge utvikling av familieterapeutiske tilnærminger tilpasset egen arbeidssituasjon.
• gi en innføring i grunnleggende begreper og sentrale teorier innen systemforståelse og relasjonstenking, og knytte dette opp til terapeutiske holdninger og metodiske tilnærminger slik det praktiseres nasjonalt og internasjonal, både tradisjonelle teorier innenfor familieteori og samarbeidende terapiformer med utgangspunkt i en sosialkonstruksjonistisk forståelse.
• vektlegge kunnskap om barn og unges utvikling og sosiale forståelse.
• tilstrebe å ha en åpen og undersøkende dialog og ideutveksling mellom ulike forståelsesformer og terapitilnærminger.
• sette aktuelle teorier inn i en vitenskapsfilosofisk sammenheng og fokusere på etiske dilemmaer knyttet til grunnlagsforståelse.
• ha et overordnet mål om å utvikle deltakernes kompetanse med utgangspunkt i hele bredden av de behandlingsoppgaver som en spesialist møter innenfor psykisk helsevern for barn og unge.
• vektlegge etiske refleksjoner

Undervisning og veiledning bør være rettet mot utviklingspsykologisk kunnskap og andre sentrale prosesser utover det metodespesifikke, og romme tilegnelse av grunnleggende terapeutiske holdninger, kunnskaper og kommunikasjonsferdigheter med vekt på å få til samarbeid med familien.

Anbefalte undervisningsformer familieterapi

Samlingene bør inneholde

• presentasjon av teori og metoder gjennom forelesninger og diskusjoner.
• arbeid i grupper med aktuelle temaer og spørsmål.
• praktisering av kliniske intervjuteknikker.
• utprøving av roller som intervjuer, observatør og intervjuobjekt.
• arbeid med egne historier, bl.a. med genogram og skulpturering.
• rollespill av arbeid med pasienter og ulike terapeutiske tilnærminger.
• presentasjon av kliniske videoer som viser aktuelle terapeutiske metoder.
• arbeid med deltakernes kliniske videoer sett i forhold til teori, metodisk tilnærming og etiske spørsmål

Veiledning utenom samlinger

Leger i spesialisering er anbefalt minst 65 timer veiledning, hovedsakelig i gruppe, men også individuell veiledning, i tillegg til samlingene. Veiledningsgruppene bør ha inntil seks deltakere, og alle må delta aktivt ved å fremlegge egne saker og i drøftinger av de andres terapier. Veiledningen skal i hovedsak gis med utgangspunkt i video- eller lydbåndopptak som deltaker har gjort av egen terapi med barn/ungdom, og veiledningsprosessen skal være basert på legens praksis med familier.

Veilederens oppgave er blant annet å hjelpe legen til å knytte teori fra psykoterapiutdanningen til legens kliniske virksomhet. Veileder må derfor ha god kjennskap til utdanningens innhold og progresjon, og innfri krav til veiledere:

• godkjent familieterapiveileder fra Legeforeningen
• minst fem års praksis som familieterapeut
• egen utdanning i familieterapi
• minst 40 timers praksis med å gi veiledning i familieterapi.
• god kjennskap til relasjons- og systemorientert teori og utvikling innen fagfeltet

Anbefalinger om klinisk relevant arbeidssituasjon familieterapi

For å oppnå nødvendig kompetanse, må legene få tilstrekkelig erfaring fra endringsarbeid med familier eller familieterapi i sin kliniske stilling, parallelt med psykoterapitutdanningen. Utprøving av nye tilnærminger i direkte klientarbeid må skje gjennom kvalifisert veiledning. 

I den kliniske delen av utdanningen skal legene utvikle familieterapeutiske holdninger og ferdigheter, integrere teori og praksis i størst mulig grad, og utvikle sin personlige og terapeutiske arbeidsmåte gjennom samspillet mellom undervisning, selvstudier, klinisk praksis og veiledning.

Anbefalt undervisningsomfang familieterapi

Den teoretiske delen bør organiseres over to år, med ti samlinger over to dager hvert av årene.

Anbefalte faglige krav til veiledere familieterapi

Veiledergodkjenning, minst fem års praksis som familieterapeut, egen videreutdanning/spesialisering i familieterapi, minst 40 timers praksis med å gi veiledning i familieterapi, god kjennskap til relasjons- og systemorientert teori og utvikling innen fagfeltet.

Planene for psykoterapiutdanningen må tydeliggjøre hvordan deltakernes kompetanse blir vurdert underveis og til slutt, og hvilke krav som må være innfridd før godkjenning.

Psykoterapiutdanningen bør ha et kvalitetssikringssystem som sørger for evaluering fra deltakere og faglig utvikling og kontinuerlig forbedring.

• Veiledning, form, antall og varighet
• Fysiske samlinger, antall og varighet
• Digitale samlinger, antall og varighet
• Deltakeravgift – totalt for hele utdanningen
• Inkluderer deltakeravgiften veiledningstimer?
• Inkluderer deltakeravgiften utlevert litteratur (kompendier/stensiler) j?
• Inkluderer deltakeravgiften lunsj?

Læringsutbytte gruppepsykoterapi

Etter gjennomført utdanning innen gruppepsykoterapi (GPT) for barn og unge skal leger i spesialisering i barne- og ungdomspsykiatri

ha god kunnskap om

• gruppers allmennmenneskelige, evolusjonsmessige og sosialpsykologiske betydning
• gruppedynamikk og gruppeprosesser i små og store grupper, inkludert utstøtings- og antigruppeprosesser
• nevrobiologiske forhold av betydning for gruppepsykoterapi, f.eks. affekt-, tilknytnings-, traume- og mentaliseringsteori
• overføring, motoverføring og projektiv identifikasjon, samt om regulering av forsvar, benektning og motstand
• subgruppefenomener, grunnantagelsesgrupper og andre ubevisste gruppeprosesser som utnyttes terapeutisk i GPT
• faser i gruppepsykoterapi; initierings-, differensierings-, arbeids- og avslutningsfase
• spesifikke gruppeterapeutiske faktorer og verbale og non-verbale intervensjoner i gruppen
• de spesielle uttrykks- og kommunikasjonsformer som er viktige i arbeidet med barn og unge basert på utviklingspsykologisk kunnskap
• GPT ved problemstillinger som migrasjon, sorg, familieproblemer eller somatisk sykdom
• terapeutens og gruppens rolle i dynamisk administrasjon
• terapeutfaktorer, inkludert terapeutens opplevelse av utilstrekkelighet og skam
• forskjellige typer gruppebehandling
• koterapi
• nødvendige rammefaktorer ved oppstart og ledelse av terapigrupper for barn og unge
• etiske og juridiske problemstillinger med barn og ungdom i grupper (taushetsplikt, meldeplikt, samarbeid med familie, barnevern mm.)

selvstendig kunne

• evaluere pasientens egnethet for forskjellige terapiformer og kunne gjennomføre selvstendig psykoterapeutisk behandling som omfatter alle faser; rekruttering, evaluering, åpnings-, midt- og
• informere pasienter, pårørende, kolleger og ledelse om nytten ved å drive terapeutiske grupper for barn og unge

Utdanningen skal bygge på teoretisk og empirisk forskningslitteratur, og være forankret i en bred psykodynamisk tradisjon hvor en sikter mot å arbeide med tanker, følelser og fantasier, bevisste og ubevisste, som aktiveres hos barnet eller ungdommen. Utdanningen vil også gi grunnleggende kunnskap om andre former for gruppeterapi gjennom oppmerksomhet på psykoterapeutisk holdning, prosess og kommunikasjon.

Anbefalte undervisningsformer gruppepsykoterapi

• Prosessorientert undervisning som integrerer klinisk og teoretisk tilegnelse og forståelse.
• Utstrakt bruk av kasusformuleringer og andre terapeutiske beskrivelser som klargjør muligheter/begrensninger for gruppepsykoterapi for den enkelte pasient
• Praktisk-teoretiske samlinger med varierte læringsformater:
• Forelesninger
• Litteraturgjennomgang – selvstudium og drøfting i grupper
• Egne veiledningsgrupper for leger i spesialisering (6-8 deltakere)
• Presentasjon av klinisk materiale (videoopptak, lydbåndopptak eller detaljerte utskrifter fra terapitimer) med problemstilling til drøfting i veiledningsgruppen
• Storgrupper (50+), for utforsking av gruppedynamikk og intervensjoner i store grupper
• Tverrfaglige egenerfaringsgrupper (8-10 deltakere).
• Psykoterapiveiledning
• Gitt av godkjent psykoterapiveileder i GPT, eventuelt lege eller psykologspesialister som har gjennomført minst tre år innen GPT og har relevant klinisk erfaring. Minst 65 timer, strukket gjennom tiden psykoterapiutdanningen pågår, gitt på samlinger og i lokale/regionale veiledningsgrupper (fysisk eller digitalt).

Anbefalinger om klinisk relevant arbeidssituasjon gruppepsykoterapi

For å oppnå nødvendig psykoterapeutisk kompetanse, må legen arbeide i en klinisk stilling som gir tilstrekkelig erfaring med gruppepsykoterapeutisk pasientbehandling parallelt med utdanningsløpet.

Anbefalt undervisningsomfang gruppepsykoterapi

Kunnskapen, ferdighetene og holdningene legen skal tilegne seg innen psykoterapi krever tid og modning. Undervisningen bør strekke seg over to år, og totalt utgjøre minst 200 timer á 45 minutter fordelt på minimum fem tredagers samlinger hvert år.

Anbefalte faglige krav til ansvarlig for utdanningsprogrammet gruppepsykoterapi

Leder av teori- og veiledningsgruppene bør være lege, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og godkjent psykoterapiveileder.

Anbefalinger om litteraturvalg gruppepsykoterapi

• Landmark, Anders Flærøy og Stänicke, Line Indrevold (2018), Det uforståelige barnet, Hertervig akademisk. Bjerke, Synnøve Ness (2018).
• GRUPPETERAPI – grunnleggende om hvorfor og hvordan, Gyldendal. Sandahl, Christer (2014).
• Gruppens potential – att leda och utveckla gruppbehandling, Natur & kultur. Nielsen J & Sørensen P (2013)
• Brug gruppen – psykodynamisk gruppeterapi, Hans Reitzels forlag. Kennard, D., Roberts, J. & Winter, D.A. (2000). A Workbook of Group-Analytic Interventions. Jessica Kingsley.

Planene for psykoterapiutdanningen må tydeliggjøre hvordan deltakernes kompetanse blir vurdert underveis og til slutt, og hvilke krav som må være innfridd før godkjenning.

Psykoterapiutdanningen bør ha et kvalitetssikringssystem som sørger for evaluering fra deltakere og faglig utvikling og kontinuerlig forbedring.

• Veiledning, form, antall og varighet
• Fysiske samlinger, antall og varighet
• Digitale samlinger, antall og varighet
• Deltakeravgift – totalt for hele utdanningen
• Inkluderer deltakeravgiften veiledningstimer?
• Inkluderer deltakeravgiften utlevert litteratur (kompendier/stensiler) j?
• Inkluderer deltakeravgiften lunsj?

Læringsutbytte kognitiv atferdsterapi

Etter gjennomført utdanning innen kognitiv atferdsterapi (KAT) for barn og unge skal leger i spesialisering i barne- og ungdomspsykiatri

ha god kunnskap om

• forskning som ligger til grunn for, og teoretiske aspekter ved kognitiv atferdsterapi

selvstendig kunne

• anvende kognitiv atferdsterapeutisk metode i endringsarbeid ved definerte problemområder i arbeid med barn og unge
• anvende kognitiv atferdsterapeutisk metode i foreldrearbeid
• tilpasse tilnærmingen egen profesjonsutdanning og eget arbeidsfelt
• vurdere indikasjon og kontraindikasjon for kognitiv atferdsterapi
• anvende metoden basert på bruker og pårørendes erfaring og tilbakemeldinger
• foreta fagetiske vurderinger i alle faser av behandlingsarbeidet
• etablere terapeutiske relasjoner og reflektere over egen rolle som terapeut
• formidle egen kunnskap om kognitiv atferdsterapi til brukere og samarbeidspartnere
• kunne anvende tilnærmingen i tverrfaglig samarbeid og teamarbeid
• anvende kognitiv atferdsterapi som redskap i teamarbeid og i selvstendig terapeutisk arbeid med barn og ungdom.
• evaluere og dokumentere eget arbeid med kognitiv atferdsterapi og kunne formidle dette til pasienter, foreldre og faglige medarbeidere.

Utdanningen skal gi en klinisk utdanning i kunnskapsbaserte behandlingsmetoder for barn og ungdom. Deltakerne skal tilegne seg det teoretiske og forskningsmessige grunnlaget i kognitiv atferdsterapi. Utdanningen skal gjøre legen i stand til å anvende kognitiv atferdsterapi som redskap i teamarbeid og i selvstendig terapeutisk arbeid med barn og ungdom, evaluere og dokumentere eget arbeid og kunne formidle kunnskap om kognitiv atferdsterapi til pasienter og faglige medarbeidere

Anbefalte undervisningsformer kognitiv atferdsterapi

Undervisningen bør være både i form av forelesning, ferdighetstrening (øvelser), gruppediskusjoner og klinisk veiledning gjennom studiet. Veiledningen vil inkludere videofremvisning og veiledning på kasus, og kan gjerne være gruppebasert. Emnene i studiet bygger på hverandre slik at det er progresjon i innlæring av teori, og økende kompleksitet i praksis, ferdighetsopplæring og tilstandsbilder.

Anbefalinger om klinisk relevant arbeidssituasjon kognitiv atferdsterapi

For å oppnå nødvendig kompetanse, er det en forutsetning at legen har tilstrekkelig mulighet for å selvstendig utøve kognitiv atferdsterapi med barn og ungdom i en klinisk stilling parallelt med psykoterapiutdanningen.

Anbefalt undervisningsomfang kognitiv atferdsterapi

Fellessamlinger på to-tre dagers varighet med fire-fem samlinger per semester i fire semestre.

Anbefalte faglige krav til ansvarlig for utdanningsprogrammet kognitiv atferdsterapi

Kursleder/den som sørger for koordinering av programmet må være godkjent veileder i kognitiv atferdsterapi, eventuelt må flere medlemmer i kurskomiteen inneha KAT-veilederutdanning.

Planene for psykoterapiutdanningen må tydeliggjøre hvordan deltakernes kompetanse blir vurdert underveis og til slutt, og hvilke krav som må være innfridd før godkjenning.

Psykoterapiutdanningen bør ha et kvalitetssikringssystem som sørger for evaluering fra deltakere og faglig utvikling og kontinuerlig forbedring.

• Veiledning, form, antall og varighet
• Fysiske samlinger, antall og varighet
• Digitale samlinger, antall og varighet
• Deltakeravgift – totalt for hele utdanningen
• Inkluderer deltakeravgiften veiledningstimer?
• Inkluderer deltakeravgiften utlevert litteratur (kompendier/stensiler) j?
• Inkluderer deltakeravgiften lunsj?

Læringsutbytte psykodynamisk psykoterapi

Etter gjennomført utdanning i psykodynamisk psykoterapi (PDT) skal legen i spesialisering ha tilegnet seg en forståelse av og kunnskap om:

• hvordan en som terapeut fungerer i relasjon til andre og hvordan andre virker på en selv.
• hvordan prosessen i et møte mellom to mennesker i en terapisituasjon utvikler seg.
• utviklingspsykologi, psykopatologi og psykoterapeutiske grunnbegreper.
• hvordan en kan vurdere indikasjoner/muligheter for endring ved psykodynamisk behandling
• de spesielle uttrykks-/kommunikasjonsformer som er viktige i arbeidet med barn og unge basert på utviklingspsykologisk kunnskap.
• vurderinger rundt avslutning av terapiforløp
• en teoretisk referanseramme og begreper som gjør det mulig å kommunisere om vurderinger og prosesser både for å kunne gjøre en evaluering og for å kunne kommunisere med kolleger. Klinisk evaluering forutsetter kunnskap om andre deler av det barne- og ungdomspsykiatriske fagfeltet, bl.a. det psykiatriske intervju, forskjellige typer observasjoner, bruk av tester og etablering av nødvendige rammebetingelser.

Legen skal kunne evaluere pasienten i henhold til egnethet for forskjellige terapiformer og kunne gjennomføre selvstendig psykoterapeutisk behandling som omfatter alle faser; evaluering, åpnings-, midt- og avslutningsfase. Behovet for metodefordypning i ulike terapiformer ivaretas ved senere frivillig påbygging.

Om psykodynamisk psykoterapi – fra målbeskrivelsen

«Psykodynamisk psykoterapi (PDT) innebærer å arbeide med de tanker, følelser og fantasier, bevisste og ubevisste, som aktiveres hos barnet eller ungdommen. PDT er et viktig behandlingsalternativ for barn og unge med psykiske vansker og lidelser. Det er en terapiform som er aktuell ved en lang rekke barne- og ungdomspsykiatriske tilstander. Psykoterapiutdanningen i PDT vektlegger at kandidaten tilegner seg gode psykoterapeutiske holdninger, kunnskaper og kommunikasjonsferdigheter som har verdi utover den klassiske psykoterapisituasjonen. Kunnskap om motivasjon - bevisst og ubevisst – er sentral, ved siden av kunnskap om viktige prosesser i møtet mellom pasient og behandler. Ikke minst er det viktig at behandlerens eget bidrag i relasjonen blir tema for refleksjon. Betydning av respekt, empati, innlevelse, intersubjektivitet og relasjonsbyggende faktorer blir stadig bedre beskrevet. Utdanningen må gi grunnlag for en tilegning og anvendelse av empirisk kunnskap om tilknytning, relasjoner og andre faktorer som bidrar til endring i menneskers atferd og følelsesliv. Dette er grunnleggende for en god klinisk virksomhet. Utdanningen i individuell PDT skal gi et personlig grunnlag for å møte enkeltpasienter og familier med barn/ungdommer i ulike utviklingsfaser, med forskjellig bakgrunn i ulike kliniske sammenhenger. Utdanningen får dermed en mye bredere betydning enn det å lære seg ulike behandlingsmodeller og teknikker. Utdanningen i psykodynamisk psykoterapi innebærer en innføring i et utviklingspsykologisk perspektiv, og å forstå barnet og ungdommen sett i lys av tidlig samspill og tilknytning. Utdanningen skal gi en forståelse for den terapeutiske prosess og for sentrale begreper innen psykoanalytisk/psykodynamisk tenkning. Eksempler kan være overføring/motoverføring, projektiv identifikasjon, forsvarsmekanismer, motstand, andre former for bevisst og ubevisst kommunikasjon, containment, avverger, mestringsstrategier, mentalisering, intersubjektivitet, tolkning og intervensjonsmuligheter. Utdanningen skal gi en forståelse for og etablering av rammer for terapien, betydningen av foreldrearbeid, indikasjoner og kontraindikasjoner. Som grunnlag for de terapeutiske overveielser er det viktig å vektlegge en psykologisk/barnepsykiatrisk utredning. Lekeobservasjon vil være en viktig metode i den sammenheng. Det bør være kjennskap også til andre projektive utredningsmetoder. Som ledd i en psykodynamisk terapiutdanning inngår kunnskap om tverrfaglig samarbeid og samarbeid på tvers av instanser. En psykodynamisk skolert terapeut skal kunne bidra med en dypere forståelse av barnets eller ungdommens symptombilde, og være en «oversetter» til barnets/ungdommens omgivelser. Gjennom sin utdanning skal terapeuten også ha fått en god forståelse for viktigheten av pasientens nære omgivelser. En utdanning i PDT innebærer i tillegg til å lære en spesifikk metode, også psykodynamiske diagnostiske overveielser.»

Anbefalte undervisningsformer psykodynamisk psykoterapi

Undervisningen er prosessorientert, der en søker å integrere den kliniske og teoretiske tilegnelsen.

Legen må i løpet av utdanningsperioden ha minst tre veiledede terapier; en med førskolebarn, en med barn i barneskolealder og en med ungdom, og i tillegg egen erfaring med foreldrearbeid knyttet til barn eller ungdom som går i terapi. Psykoterapiveiledning skal gis av godkjent psykoterapiveileder og bør strekke seg over hele perioden (to år) med minimum 65 timer.

Samlingene foregår i grupper, og bør være lagt opp praktisk-teoretisk i to deler: Deltakerne leser litteratur som gjennomgås og drøftes i gruppen, dernest legger deltakerne fram klinisk materiale til drøfting i gruppen, i form av video-, lydopptak eller detaljerte utskrifter fra terapitimer. Gruppene bør være gjennomgående med faste deltakere. For å sikre nødvendig egenaktivitet, bør ikke antallet deltakere overskride åtte. Drøftingen i gruppen er ikke en veiledning, men en fri klinisk drøfting ut fra det framlagte materialet.

En psykodynamisk forståelse er basis i PDT-utdanningen. Utdanningen må gi kunnskap om prinsippene som anvendes i terapiforløp med åpen avslutning og korttids-/tidsavgrenset psykoterapi. Det er viktig at PDT-utdanningen inkluderer forskningsbasert kunnskap innenfor det dynamiske feltet og ser dette i sammenheng med empirisk forskning innenfor andre terapiretninger.

Anbefalinger om klinisk relevant arbeidssituasjon psykodynamisk psykoterapi

For å oppnå nødvendig kompetanse, er det en forutsetning at legen er i en arbeidssituasjon som gir tilstrekkelig mulighet for å utføre psykoterapeutisk pasientbehandling under veiledning parallelt med utdanningen.

Anbefalt undervisningsomfang psykodynamisk psykoterapi

Minimum 192 timer utdanning over to år med minimum åtte samlinger per år.

Anbefalte faglige krav til ansvarlig for utdanningsprogrammet psykodynamisk psykoterapi

Lærerne ved seminarene skal som hovedregel være spesialister i barne- og ungdomspsykiatri og innfri kravene til godkjenning som psykoterapiveileder.

Anbefalinger om litteraturvalg psykodynamisk psykoterapi

Litteraturen på seminaret må både ha artikler/bøker fra den mer klassiske litteraturen, som A. Freud, Klein, Bowlby, Winnicott og Bion, og fra nyere teoretikere som Stern, Fonagy og Target. Oppdatert psykoterapeutisk empirisk PDT-forskning må presenteres. Nevropsykologisk kunnskap om utviklingsprosesser bør inngå i utdanningen f.eks. belyst med litteratur fra Shore og Hart. Videre bør det inngå kunnskap om ulike perspektiver på utviklingspsykologi med vekt på nyere spedbarnsforskning. Litteraturlisten bør jevnlig revideres og erstattes eller suppleres med oppdatert litteratur.

Kompetansevurdering psykodynamisk psykoterapi

Planene for psykoterapiutdanningen må tydeliggjøre hvordan deltakernes kompetanse blir vurdert underveis og til slutt, og hvilke krav som må være innfridd før godkjenning. Det bør være krav til minimum 80 % tilstedeværelse og attestering av psykoterapiveiledningen.

Psykoterapiutdanningen bør ha et kvalitetssikringssystem som sørger for evaluering fra deltakere og faglig utvikling og kontinuerlig forbedring.

• Veiledning, form, antall og varighet
• Fysiske samlinger, antall og varighet
• Digitale samlinger, antall og varighet
• Deltakeravgift – totalt for hele utdanningen
• Inkluderer deltakeravgiften veiledningstimer?
• Inkluderer deltakeravgiften utlevert litteratur (kompendier/stensiler) j?
• Inkluderer deltakeravgiften lunsj?