logo

Spesialistutdanning i infeksjonssykdommer

Denne siden er laget for leger i spesialisering i infeksjonssykdommer og omhandler spesialistutdanning.

Spesialistforskriften beskriver roller og ansvar for spesialistutdanningen i spesialisthelsetjenesten for tre parter, i tillegg til lege i spesialisering. Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret, de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret og Legeforeningens spesialitetskomiteer kan rådgi Helsedirektoratet. LIS har ansvaret for egen læring.

  • skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen
  • kan fastsette endringer i læringsmål
  • kan gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer
  • fatter vedtak om spesialistgodkjenning og godkjenning av utdanningsvirksomheter

Helsedirektoratet har utviklet en digital opplæringsressurs om spesialistutdanning for leger: DigLIS. DigLIS er for deg som er engasjert eller interessert i den nye utdanningen for legespesialister i Norge. I ressursen finner du både enkle animasjonsfilmer, digitale historier og et stort utvalg av spørsmål og svar, begreper og ressurser, og lenker til videre lesning og fordypning.

  • ​skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket, blant annet ved å sørge for:
    1. at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
    2. at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
    3. at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
    4. at det opprettes regionale utdanningssentre som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
    5. samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet

En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. En godkjent utdanningsvirksomhet skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Kravene til godkjente utdanningsvirksomheter er beskrevet i spesialistforskriftens § 22.

​På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene opprettet et regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) ved hvert regionsykehus, for å ivareta læringsaktiviteter og andre oppgaver i ny ordning for legenes spesialistutdanning.

Formålet med de regionale utdanningssentrene er:

  • Bedre kvalitet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene
  • Bedre kvalitet på utdanningen gjennom å etablere et godt samarbeid om utdanningsløp, læringsaktiviteter, veiledning og kompetansevurdering slik at en oppnår et likeverdig utdanningstilbud regionalt og nasjonalt

  • ​kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
  • skal bli bedt om råd ved:
    1. utarbeidelse av forslag til endringer i læringsmål og anbefalinger om læringsaktiviteter
    2. godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter

  • har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen

Spesialistutdanning i akutt- og mottaksmedisin, blodsykdommer, endokrinologi, fordøyelsessykdommer, geriatri, hjertesykdommer, indremedisin, infeksjonssykdommer, lungesykdommer og nyresykdommer inndeles i tre.

Utdanningens første del består av klinisk praksis i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og deretter seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningens andre del omfatter læringsaktiviteter som skal gi felles kunnskap for de ti spesialitetene. Utdanningens tredje del omfatter spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter for hver enkelt spesialitet.

Det er ikke fastsatt noen varighet på tjenestetiden i utdanningens andre og tredje del. Samlet sett må likevel tjenestetiden etter første del ha en varighet på minst fem år for at tjenestetiden sammen med utdanningens første del skal utgjøre minst 6 år og 6 måneder. Kompetansen i del 2 og del 3 kan oppnås parallelt.

Helsedirektoratet har laget oversikter over læringsmålene i infeksjonssykdommer, felles indremedisinske læringsmål og felles kompetansemål som du finner her:

​I spesialistforskriften defineres læringsmål som hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.

​Kompetanseni​vå Kunnskap​ ​Ferdigheter
​Laveste kompetansenivå ​Ha kjennskap til
Kjenne til		 ​Ha kjennskap til
Kjenne til
Mellomste kompetansenivå ​Ha kunnskap om Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv.
Høyeste kompetansenivå Ha god kunnskap om Beherske
Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv.

Spesialistforskriften regulerer læringsmålene for de ulike spesialistutdanningene og definerer kravene som stilles for spesialistgodkjenning.

For å godkjennes som spesialist i din spesialitet, må du oppfylle kravene til kompetanse innen flere sett læringsmål:

  • Læringsmål i utdanningens første del (LIS1) *
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del A)
  • Felles kompetansemål
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) 
  • Felles læringsmål for indremedisinske spesialiteter (LIS2)
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)
  • Læringsmål for din spesialitet (LIS3)
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)

*Turnustjeneste fullført etter reglene i gammel ordning for spesialistutdanning er sidestilt med utdanningens første del (LIS1) i ny ordning.

I spesialistforskriften ligger læringsmålene for alle spesialitetene i vedlegg 2, som du finner her:

Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Felles kompetansemål er et sett av læringsmål som gjelder for alle spesialiteter og som strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte lege i spesialisering.

Les mer her: Felles kompetansemål

Helsedirektoratet anbefaler følgende læringsaktiviteter for å oppnå spesialistkompetanse i infeksjonssykdommer:

​Læring skjer kontinuerlig gjennom daglig praksis. I spesialistutdanningen brukes begrepet læringsaktivitet om en definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål, som f.eks. kurs, gjennomføring av bestemte prosedyrer, internundervisning og litteraturgjennomgang.

​Den enkelte utdanningsvirksomhet velger selv hvilke lokale læringsaktiviteter de legger opp til i sine utdanningsplaner. For enkelte spesialiteter er de lokale aktivitetene samordnet regionalt. Anbefalingene som gis av Helsedirektoratet er rettet mot alle utdanningsvirksomheter og gjelder således nasjonalt.

​Helse- og omsorgsdepartementet utdyper hva som menes med anbefalinger om læringsaktiviteter i sine kommentarer til spesialistforskriften: Helsedirektoratet fastsetter anbefalinger om læringsaktiviteter, jf. § 3 andre ledd. Disse angir hvordan utdanningsvirksomhetene bør innrette seg. De bør som et utgangspunkt legges til grunn av virksomhetene. Virksomhetene vil imidlertid kunne ha gode grunner for å velge andre løsninger, og er da ikke bundet til å følge anbefalingene.

​I Veileder for kompetansevurdering av leger i spesialisering anbefaler Helsedirektoratet at den individuelle utdanningsplanen for LIS kan tilpasses etter vurdering av den enkeltes kompetanse: For eksempel er det for spesialiteter som har nasjonalt anbefalte prosedyrer, lagt inn et minimum antall repetisjoner per prosedyre. Dersom en kompetansevurdering tilsier at LIS-en vil trenge flere repetisjoner enn den anbefalte mengden, kan informasjon om dette legges inn i Kompetanseportalen. 

​De regionale utdanningssentrene sørger for utvikling og gjennomføring av kurs som anbefales av Helsedirektoratet. De fleste kursene arrangeres av de regionale utdanningssentrene, med kursledere og kurskomiteer oppnevnt av det regionale utdanningssenteret som har fagkontaktansvar for spesialiteten. Enkelte kurs arrangeres av eksterne aktører, f.eks. tverrfaglige kompetansemiljøer i Norge eller utenlandske arrangører for internasjonalt sertifiserte kurs.

De nasjonalt anbefalte prosedyrene gjennomføres hovedsakelig lokalt i utdanningsvirksomhetene. De regionale utdanningssentrenes rolle i ivaretakelse av prosedyrene er først og fremst å bistå gjennom de regionale rådene med faglige innspill til prosedyrebeskrivelsene i Kompetanseportalen. For det fåtallet prosedyrer som gjennomføres utenom utdanningsvirksomhetene, kan rollen være større.

​​Nasjonalt anbefalt læringsaktivitet

​​Det anbefales å ha gjennomført kurs i Tropesykdommer og Parasittologi før man går opp til eksamen.

Kandidatene blir testet i temaene i de to kursene, som bygger på læringsmålene innen tropemedisin og parasittologi for spesialistutdanning i infeksjonssykdommer. 

Eksamen består av en skriftlig og en muntlig praktisk prøve. RegUt i regionen eksamen arrangeres utsteder dokumentasjon på at eksamen er bestått. Ved stryk melder kandidaten seg opp til neste ordinære eksamen.

Eksamen arrangeres to ganger årlig, alternerende ved ​​nasjonalt senter for tropiske infeksjonssykdommer ved Haukeland universitetssykehus og regional kompetansetjeneste for import- og tropesykdommer ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Eksamenstidspunkt, informasjon om oppmelding og eksamensavgift annonseres i RegUts kurskatalog. 

Bestått diplomkurs i tropemedisin ved utdanningsinstitusjon i utlandet kan erstatte kursene i tropesykdommer og parasittologi og eksamen i tropesykdommer og parasittologi som anbefalt læringsaktivitet.

Nasjonalt anbefalte kurs i infeksjonssykdommer

Langtidsplan/normalfrekvens for kurs i infeksjonssykdommer (PDF)

​Listen over nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter er endret fra 7. juni 2023.

Dette kurset arrangeres felles med medisinsk mikrobiologi​.​​

​Etter endt kurs skal deltakerne kjenne til de viktigste humanpatogene parasittsykdommene, både som infeksjonssykdommer i Norge og som endemiske sykdommer globalt. Deltakerne får praktisk mikroskopierfaring, samt kunnskap om ulike parasittdiagnostiske metoder. Kurset er knyttet opp som læringsaktivitet til læringsmålene for infeksjonssykdommer og mikrobiologi, men egner seg også for leger under spesialisering i allmennmedisin, pediatri og indremedisin og leger som skal arbeide i utviklingsland.

Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:

​Basiskompetanse
INF-001 Infeksjoner - diagnostikk, behandling og oppfølging
INF-002 Interaksjoner – mikrober og vert
INF-004 Feber, ukjent årsak 
Seksuelt overførbare sykdommer
INF-021 Diagnostiske metoder, prøvetaking og tolkning av prøvesvar
Importsykdommer
INF-023 Epidemiologi, klinisk vurdering, diagnostikk, behandling og isolasjon
INF-024 Særlig farlige infeksjonssykdommer
INF-025 Epidemiologi, forebygging av smittsomme sykdommer under reise
INF-037 Infeksjonssykdommers globale utbredelse og pågående utbrudd
Antimikrobiell behandling
INF-031 Antimikrobiell profylakse
INF-033 Antimikrobielle legemidler – indikasjoner, kontraindikasjoner og interaksjonsutfordringer 
Epidemiologi 
INF-038 Smittsomme sykdommer - melderutiner
Smittevern
INF-040 Smittsomme sykdommer – risiko for smittespredning
INF-042 Isolasjonsrutiner og tiltak for å hindre smittespredning
Mikrobiologi
INF-045 Immunsvekkede pasienter – mikrober som kan føre til infeksjoner
INF-046 Prøvetaking og valg av transportmedium
INF-047 Kliniske mikrobiologiske identifikasjonsmetoder, resistensbestemmelse og diagnostikk
INF-048 Mikrobiologisk hurtigdiagnostikk
INF-049 Mikrobiologiske funn – klinisk releva​ns, antimikrobiell behandling og sykehushygiene
INF-050 Mikrobiologiske svar

​Medisinsk mikrobiologi generelt: Mikroskopi
MMB-030 Lysmikroskopi
MMB-031 Fargemetoder
MMB-032 Gjenkjenne mikrober i mikroskop
​Medisinsk mikrobiologi generelt: Prøvetaking,-transport og -håndtering
MMB-007 Prøvetaking, transport og mottak av prøver
​Medisinsk mikrobiologi generelt: Rapportering av resultat
MMB-009 Laboratorieresultat – tolkning og rådgivning
Molekylærbiologiske og nyere metoder
MMB-104 Nukleinsyreamplifikasjonstester og DNA-sekvensering
MMB-110 Molekylærbiologiske tester – infeksjonsmedisinske problemstillinger
Sykehushygiene, smittevern og infeksjonsepidemiologi
MMB-079 Isolering av pasienter
MMB-084 Infeksjonsforebygging og -kontroll
MMB-085 Kommunisere, koordinere og ivareta folkehelseaspektet
Pasientnære analyser
MMB-135 Pasientnære mikrobiologiske tester 
Parasittologi 
MMB-071 Prøvemateriale og analyse
MMB-073 Parasittologiske henvisningslaboratorier
MMB-069 Parasittologiske funn - klinisk relevans 
MMB-070 Parasittologisk diagnostikk - veilede i metoder
MMB-067 Parasittinfeksjoner
MMB-072 Konsentrering og forbehandling av prøver
MMB-068 Feces-preparat og blodutstryk. Molekylærbiologiske og immunologiske tester

 Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Dette kurset arrangeres felles med medisinsk mikrobiologi.​

Etter endt kurs skal deltakerne ha tilegnet seg kunnskap om:

  • Organisering av sykehushygienisk arbeid, relevant lov- og regelverk.
  • Basale smittvernrutiner, forebyggende tiltak mot de viktigste sykehusinfeksjonene og kunnskapsgrunnlaget for disse.
  • Antibiotikaresistente bakterier som problem i helseinstitusjon.
  • Håndtering av infeksjonsutbrudd, utøving av praktisk smittevern.
  • Hvordan smitteverntiltak implementeres.​

Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:

Smittevern
INF-040 Smittsomme sykdommer - risiko for smittespredning
INF-041 Resistente mikrober - oppdage sykdomstilfeller, utrede og varsle
INF-042 Isolasjonsrutiner og tiltak for å hindre smittespredning
INF-043 Resistente mikrober - sanering av bærerskap

Sykehushygiene, smittevern og infeksjonsepidemiologi
MMB-074 Smittevernkoordinerende lege
MMB-076 Smittevern i sykehus
MMB-079 Isolering av pasienter
MMB-081 Desinfeksjons-, dekontaminerings- og steriliseringsteknikker
MMB-082 Melding og overvåkning av infeksjonssykdommer og antimikrobiell resistens
MMB-083 Nosokomial spredning
MMB-086 Smittevernrutiner​

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Dette kurset het tidligere "Sykehushygiene​".

*Kurset samlokaliseres med Medisinsk mikrobiologi: Mykobakterier​

Læringsutbytte infeksjonssykdommer:
Identifisere pasienter med mykobakterieinfeksjoner inkludert tuberkulose (TB). Analysere kliniske funn ved TB (med hovedvekt på lunge-TB) og andre mykobakterieinfeksjoner. Gjennomføre korrekt mykobakteriediagnostikk / Bruke TB diagnostikk effektivt. Beskrive potensielle feilkilder ved undersøkelse av pasienter og prøvetaking. Gjennomføre korrekt TB behandlingsopplegg. Kjenne til egenskaper hos mykobakterier som fordrer særlig diagnostisk tilnærming og smittevern. Beskrive utfordringer ved tolkning av respirasjonsfysiologiske funn og avbildningsfunn ved TB og andre mykobakterieinfeksjoner. Veilede TB-pasienter når det gjelder smitte og ulike aktiviteter som kan føre til forverring av tilstanden.

Læringsutbytte medisinsk mikrobilogi:
Kjenne til epidemiologiske forhold ved TB og andre mykobakterieinfeksjoner, lokalt og globalt. Forstå patogenesen ved mykobakterieinfeksjoner inkludert TB. Gjennomføre mikrobiologisk diagnostikk ved mykobakterieinfeksjoner. Effektuere/tolke resistensbestemmelse av Mycobacterium tuberculosis og NTM. Kjenne til typing av mykobakterier. Forstå utvikling av antibiotika-resistens ved MDR/XDR-TB. Kjenne til egenskaper hos mykobakterier som fordrer særlig diagnostisk tilnærming og smittevern.​

Kurset skal bidra til​ kompetanse i følgende læringsmål**:

Bakteriologi
MMB-046 Mykobakterielle infeksjoner  

Mykobakterieinfeksjoner
INF-026 Aktiv tuberkulose
INF-027 Resistent tuberkulose
INF-028 Latent tuberkulose
INF-029 Mykobakterielle infeksjoner utenom tuberkulose

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

**Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Dette kurset het tidligere "Diagnostikk og behandling av tuberkulose​".

Langtidsplan/normalfrekvens for kurs i felles indremedisin del 2 (PDF)

Nasjonalt anbefalt kurs i administrasjon og ledelse

Helsedirektoratet anbefaler kurs i administrasjon og ledelse for LIS i alle spesialiteter unntatt arbeidsmedisin, allmennmedisin og samfunnsmedisin. Kurset bidrar til kompetanse i flere av læringsmålene i felles kompetansemål. Du finner mer informasjon om kurset her:

Administrasjon og ledelse - Nasjonalt opptak, flere datoer tilgjengelig

 

Utdanningsvirksomhetenes planer for spesialistutdanning i infeksjonssykdommer

​Utdanningsvirksomhetene skal utarbeide en plan for hver av spesialitetene det er godkjent for: Utdanningsvirksomhetenes planer for spesialistutdanning i infeksjonssykdommer

Regler for godkjenning etter gammel ordning for spesialistutdanning

For leger som skal søke spesialistgodkjenning etter gammel ordning, gjelder fortsatt det gamle regelverket. Du finner informasjon om disse reglene på Helsedirektoratets sider: Regler for gammel spesialistutdanning – infeksjonssykdommer

Har du flere spørsmål om gammel ordning? Her finner du mer informasjon om kursgodkjenning, spesialistgodkjenning, overgangsregler og lignende: Om gammel ordning og overgang til ny

Fordeling av RegUts ansvar for spesialistutdanningene

Hovedansvaret for de regionale utdanningssentrenes oppfølging av sykehusspesialitetene er fordelt mellom de fire RegUt-ene. RegUt Helse Sør-Øst har ansvaret for infeksjonssykdommer. Ansvar for gjennomføring av kursene ligger hos det regionale utdanningssentret i regionen der kurset skal arrangeres.

Du kan lese mer om fagkontaktansvaret til RegUt her: Fagkontakt RegUt – ansvarsområder og oppgaver

Nyttige lenker

Som LIS i infeksjonssykdommer vil du kunne finne mye god informasjon på Helsebiblioteket innen din spesialitet. Helsebiblioteket er et nasjonalt, gratis internettbibliotek for helsetjenesten. Her finner du medisinske oppslagsverk, databaser og tidsskrifter som er relevant for LIS i infeksjonssykdommer.

Vi har også samlet sammen andre nyttige lenker du som LIS kan ha nytte av å vite om, fra godkjente og registrerte utdanningsvirksomheter til viktige begreper i spesialistutdanningen. Siden oppdateres løpende.

Send oss en tilbakemelding!

Har du forslag til hvordan å gjøre denne siden bedre, spørsmål knyttet til det som ligger her eller generelle innspill til innholdet på nettsiden? Send oss gjerne en tilbakemelding på carmau@ous-hf.no.

Nyheter for LIS i infeksjonssykdommer

Sist oppdatert 08.08.2023