logo Spesialisthelsetjenesten, felles nettløsning

Spesialistutdanning i arbeidsmedisin

Denne siden er laget for leger i spesialisering i arbeidsmedisin.

Spesialistforskriften beskriver roller og ansvar for spesialistutdanningen i spesialisthelsetjenesten for tre parter, i tillegg til lege i spesialisering. Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret, de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret og Legeforeningens spesialitetskomiteer kan rådgi Helsedirektoratet. LIS har ansvaret for egen læring.

  • skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen
  • kan fastsette endringer i læringsmål
  • kan gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer
  • fatter vedtak om spesialistgodkjenning og godkjenning av utdanningsvirksomheter

Helsedirektoratet har utviklet en digital opplæringsressurs om spesialistutdanning for leger: DigLIS. DigLIS er for deg som er engasjert eller interessert i den nye utdanningen for legespesialister i Norge. I ressursen finner du både enkle animasjonsfilmer, digitale historier og et stort utvalg av spørsmål og svar, begreper og ressurser, og lenker til videre lesning og fordypning.

  • ​skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket, blant annet ved å sørge for:
    1. at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
    2. at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
    3. at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
    4. at det opprettes regionale utdanningssentre som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
    5. samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet

En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. En godkjent utdanningsvirksomhet skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Kravene til godkjente utdanningsvirksomheter er beskrevet i spesialistforskriftens § 22.

​På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene opprettet et regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) ved hvert regionsykehus, for å ivareta læringsaktiviteter og andre oppgaver i ny ordning for legenes spesialistutdanning.

Formålet med de regionale utdanningssentrene er:

  • Bedre kvalitet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene
  • Bedre kvalitet på utdanningen gjennom å etablere et godt samarbeid om utdanningsløp, læringsaktiviteter, veiledning og kompetansevurdering slik at en oppnår et likeverdig utdanningstilbud regionalt og nasjonalt

  • ​kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
  • skal bli bedt om råd ved:
    1. utarbeidelse av forslag til endringer i læringsmål og anbefalinger om læringsaktiviteter
    2. godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter

  • har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen

Helsedirektoratet har laget oversikter over læringsmålene i arbeidsmedisin og felles kompetansemål som du finner her:

​I spesialistforskriften defineres læringsmål som hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.

​Kompetanseni​vå Kunnskap​ ​Ferdigheter
​Laveste kompetansenivå ​Ha kjennskap til
Kjenne til
​Ha kjennskap til
Kjenne til
Mellomste kompetansenivå ​Ha kunnskap om Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv.
Høyeste kompetansenivå Ha god kunnskap om Beherske
Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv.

​Spesialistforskriften regulerer læringsmålene for de ulike spesialistutdanningene og definerer kravene som stilles for spesialistgodkjenning.

For å godkjennes som spesialist i din spesialitet, må du oppfylle kravene til kompetanse innen flere sett læringsmål:

  • Læringsmål i utdanningens første del*
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del A)
  • Felles kompetansemål
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) 
  • Spesifikke læringsmål for din spesialitet (LIS3)
    (spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)

*Turnustjeneste fullført etter reglene i gammel ordning for spesialistutdanning er sidestilt med utdanningens første del (LIS1) i ny ordning.

I spesialistforskriften ligger læringsmålene for alle spesialitetene i vedlegg 2, som du finner her:

Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Felles kompetansemål er et sett av læringsmål som gjelder for alle spesialiteter og som strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte lege i spesialisering.

Les mer her: Felles kompetansemål

Helsedirektoratet anbefaler følgende læringsaktiviteter for å oppnå spesialistkompetanse i arbeidsmedisin:

Læring skjer kontinuerlig gjennom daglig praksis. I spesialistutdanningen brukes begrepet læringsaktivitet om en definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål, som f.eks. kurs, gjennomføring av bestemte prosedyrer, internundervisning og litteraturgjennomgang.

​Den enkelte utdanningsvirksomhet velger selv hvilke lokale læringsaktiviteter de legger opp til i sine utdanningsplaner. For enkelte spesialiteter er de lokale aktivitetene samordnet regionalt. Anbefalingene som gis av Helsedirektoratet er rettet mot alle utdanningsvirksomheter og gjelder således nasjonalt.

​Helse- og omsorgsdepartementet utdyper hva som menes med anbefalinger om læringsaktiviteter i sine kommentarer til spesialistforskriftenHelsedirektoratet fastsetter anbefalinger om læringsaktiviteter, jf. § 3 andre ledd. Disse angir hvordan utdanningsvirksomhetene bør innrette seg. De bør som et utgangspunkt legges til grunn av virksomhetene. Virksomhetene vil imidlertid kunne ha gode grunner for å velge andre løsninger, og er da ikke bundet til å følge anbefalingene.

​I Veileder for kompetansevurdering av leger i spesialisering anbefaler Helsedirektoratet at den individuelle utdanningsplanen for LIS kan tilpasses etter vurdering av den enkeltes kompetanse: For eksempel er det for spesialiteter som har nasjonalt anbefalte prosedyrer, lagt inn et minimum antall repetisjoner per prosedyre. Dersom en kompetansevurdering tilsier at LIS-en vil trenge flere repetisjoner enn den anbefalte mengden, kan informasjon om dette legges inn i Kompetanseportalen. 

​De regionale utdanningssentrene sørger for utvikling og gjennomføring av kurs som anbefales av Helsedirektoratet. De fleste kursene arrangeres av de regionale utdanningssentrene, med kursledere og kurskomiteer oppnevnt av det regionale utdanningssenteret som har fagkontaktansvar for spesialiteten. Enkelte kurs arrangeres av eksterne aktører, f.eks. tverrfaglige kompetansemiljøer i Norge eller utenlandske arrangører for internasjonalt sertifiserte kurs.

De nasjonalt anbefalte prosedyrene gjennomføres hovedsakelig lokalt i utdanningsvirksomhetene. De regionale utdanningssentrenes rolle i ivaretakelse av prosedyrene er først og fremst å bistå gjennom de regionale rådene med faglige innspill til prosedyrebeskrivelsene i Kompetanseportalen. For det fåtallet prosedyrer som gjennomføres utenom utdanningsvirksomhetene, kan rollen være større.

Nasjonalt anbefalte kurs i arbeidsmedisin

Planlagte gjennomføringer av kursene: Langtidsplan/normalfrekvens for kurs i arbeidsmedisin (PDF)

​​Etter endt kurs skal du:

  • ha god kunnskap om bruk av prosjektarbeid og forskning i arbeidsmedisin
  • ha kunnskap om regelverk og etiske krav ved datainnsamling og databehandling
  • selvstendig kunne innhente relevant litteratur for å belyse faglige problemstillinger
  • ha kunnskap om kvantitative og kvalitative metoder som benyttes i arbeidsmedisinsk prosjektarbeid og forskning

Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:

Arbeidsmedisinsk klinisk arbeid
ARB-052 Utredning av mistenkt sykdom eller skade - bakgrunnsinformasjon og tverrfaglig samarbeid
Akademisk kompetanse
ARB-118 Epidemiologiske metoder
ARB-119 Juridiske og etiske krav/problemstillinger - forskningsarbeid i arbeidslivet
ARB-120 Prosjektarbeid som metode i arbeidsmedisin

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Etter kurset skal deltagerne ha kjennskap til miljøproblemer i global, regional og lokal målestokk, samt hvordan miljøspørsmål og utviklingsspørsmål henger sammen. Kjennskap til metoder for å karakterisere miljøpåvirkninger og helseeffekter, samt for å studere sammenhengen mellom dem. Kjennskap til de forvaltningsmessige sidene av arbeidet for å sikre godt miljø, herunder miljørettet helsevern. Kunnskap om spesifikke miljøproblemer, med fokus på eksponering, helseeffekter og mulige tiltak. Økt bevissthet når det gjelder risikokommunikasjon og etikk relatert til miljømedisinske problemstillinger. Kjennskap til tilstander der personer rapporterer plager de oppfatter skyldes eksponeringer i miljøet, men der det i liten grad lar seg dokumentere at det foreligger årsakssammenheng, samt håndtering av/ bistand ved slike problemstillinger (f.eks. ""multiple chemical sensitivities"" og ""el-syke"").

Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:

Eksponeringsfaktorer
ARB-030 Termisk miljø, temperaturforhold
ARB-035 Biologiske arbeidsmiljøfaktorer
Arbeidsmiljøkartlegginger
ARB-046 Inneklima og ventilasjon - risikovurdering - sentrale prinsipper og metoder
Grunnleggende miljømedisinsk kompetanse
ARB-104 Miljøproblemer globalt og nasjonalt
ARB-105 Norske og internasjonale organer og regelverk
ARB-106 Klimaforandringer og helseeffekter
ARB-107 Miljømedisinske aspekter ved ressursforvaltning - energikilder og avfall
ARB-108 Kjemiske miljøgifter - helseeffektene
ARB-109 Biologiske agens for vann og mat - helsemessig betydning
ARB-111 Inneklima og helseeffekter
ARB-112 Risikovurdering . miljømedisinske problemstillinger
ARB-113 Risikokommunikasjon - miljømedisinske problemstillinger
ARB-114 Allergi - miljømessige forhold
ARB-116 Psykososiale sider ved eksterne trusler i miljøet

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:

Eksponeringsfaktorer
ARB-031 Lys og lysforhold - helse, funksjon og sikkerhet
ARB-032 Skademekanismer - forebygging
ARB-033 Mekanisk-ergonomiske arbeidsmiljøfaktorer
Arbeidsmiljøkartlegginger
ARB-048 Ergonomi - risikovurdering - sentrale prinsipper og metoder
Arbeidsmedisinsk klinisk arbeid
ARB-051 Arbeidsanamnese/ eksponeringsforhold og sykdomsutvikling
ARB-052 Utredning av mistenkt sykdom eller skade - bakgrunnsinformasjon og tverrfaglig samarbeid
ARB-053 Utredning - vurdere sammenhengen mellom eksponering og sykdom
ARB-054 Oppfølging - trygde- og forsikringsytelser, meldinger til Arbeidstilsynet og NAV
ARB-055 Spesialisterklæringer
ARB-056 Helseundersøkelser - målrettede
Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager
ARB-079 Spesielt utsatte bransjer/yrker og påvirkninger
ARB-080 Mekanismer for utvikling og forløp
ARB-081 Forebygging plager fra muskel- og skjelettapparatet
ARB-082 Forebyggende og helsefremmende (intervenerende) tiltak
ARB-084 Behandling

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Dette kurset arrangeres felles med hud- og veneriske sykdommer.

Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:

Eksponeringsfaktorer
ARB-034 Kjemiske arbeidsmiljøfaktorer
Arbeidsmedisinsk klinisk arbeid
ARB-051 Arbeidsanamnese/ eksponeringsforhold og sykdomsutvikling
ARB-052 Utredning av mistenkt sykdom eller skade - bakgrunnsinformasjon og tverrfaglig samarbeid
ARB-053 Utredning - vurdere sammenhengen mellom eksponering og sykdom
ARB-054 Oppfølging - trygde- og forsikringsytelser, meldinger til Arbeidstilsynet og NAV
ARB-055 Spesialisterklæringer
ARB-056 Helseundersøkelser - målrettede
Arbeidsrelaterte hudsykdommer
ARB-072 Eksponering og virkningsmekanismer
ARB-073 Klinikk, diagnostikk og oppfølging
ARB-074 Epicutantester
ARB-075 Prikktester
ARB-076 ROAT (Repeated open application test)
ARB-077 Eliminasjonsteknikk og personlig verneutstyr - forebyggende tiltak
ARB-078 Hudproblemer - spesielle bransjer
Toksikologi
ARB-100 Effekter toksikologiske påvirkninger

​​Dermatologiske og venerologiske undersøkelsesteknikker, terminologi og relevant prøvetaking
HUD-004 Allergologisk utredning
HUD-007 Urtikaria
Diagnostikk og behandling av vanlige og viktige hud- og venerologiske sykdommer
HUD-021 Yrkes- og miljødermatoser
Håndtering av yrkesdermatologiske sykdommer
HUD-074 Yrkes- og miljødermatoser
HUD-075 Forebyggende yrkesrelaterte tiltak
HUD-076 Melde mistenkt yrkesrelatert hudsykdom til arbeidstilsynet
HUD-077 Spesialisterklæring 

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Dette kurset het tidligere "Arbeidsrelaterte hudsykdommer".

Kurdeltakerne skal etter kurset være i stand til å identifisere mulige arbeidsbetingede nevrologiske tilstander og kjenne til verktøy for utredning og forebygging av slike tilstander. Man skal ha kjennskap til relevante risikofaktorer for arbeidsbetinget nevrologiske sykdom og kjenne hovedprinsipper for kartlegging av eksponering som kan gi skader i nervesystemet og for risikovurderinger ved slike eksponeringer. Man skal være i stand til å gjøre selvstendige vurderinger av sammenhengen mellom relevante eksponeringer og sykdom i nervesystemet.   ​​

Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:

Eksponeringsfaktorer
ARB-027 Støy
ARB-028 Vibrasjon
ARB-029 Trykkforhold
ARB-034 Kjemiske arbeidsmiljøfaktorer
ARB-037 Livsstilsfaktorer/levevaner - samspill med arbeidsmiljøfaktorer
Arbeidsmiljøkartlegginger
ARB-043 Støy - risikovurdering - sentrale prinsipper og metoder
ARB-047 Vibrasjon - risikovurdering - sentrale prinsipper og metoder
Arbeidsmedisinsk klinisk arbeid
ARB-051 Arbeidsanamnese/ eksponeringsforhold og sykdomsutvikling
ARB-052 Utredning av mistenkt sykdom eller skade - bakgrunnsinformasjon og tverrfaglig samarbeid
ARB-053 Utredning - vurdere sammenhengen mellom eksponering og sykdom
ARB-054 Oppfølging - trygde- og forsikringsytelser, meldinger til Arbeidstilsynet og NAV
ARB-055 Spesialisterklæringer
ARB-056 Helseundersøkelser - målrettede
Arbeidsrelaterte nevrologiske sykdommer
ARB-085 Eksponering og virkningsmekanismer
ARB-086 Risiko for skader i nervesystemet - spesielle bransjer og påvirkninger
ARB-087 Klinikk, diagnostikk og oppfølging
ARB-088 Rentoneaudiometri
ARB-089 Vibrametri
ARB-090 Undersøkelsesteknikk
ARB-091 Forebyggende tiltak mot arbeidsrelaterte skader i nervesystemet
Toksikologi
ARB-100 Effekter toksikologiske påvirkninger

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

LIS skal etter kurset kunne bistå arbeidsgiver med risikovurdering av helserisiko knyttet til arbeidet i virksomheten og ha kunnskap til å bidra til helsefremme gjennom utvikling av gode arbeidsplasser.

Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:

Generell kunnskap, arbeidsmiljøopplæring
ARB-001 Risikoanalyse/-vurdering og -kommunikasjon
ARB-004 Prinsipper for forebyggende helsearbeid på arbeidsplassen
ARB-005 Helsefremmende faktorer på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå
ARB-006 HMS-arbeid og internkontroll - rådgi ledere og medarbeidere
ARB-009 Rusforebyggende arbeid - ruspolicy, AKAN
ARB-011 Utsatte og sårbare grupper
Informasjons-, rådgivnings- og bistandskompetanse
ARB-022 Helsefremming og forebygging - arbeidsrelaterte sykdommer og skader
ARB-025 Reiser - helserisiko og forebyggende tiltak
ARB-026 Sårbare grupper - helsefremmende tiltak, helserisiko og tilrettelegging
Eksponeringsfaktorer
ARB-035 Biologiske arbeidsmiljøfaktorer
ARB-037 Livsstilsfaktorer/levevaner - samspill med arbeidsmiljøfaktorer
Virksomhetsrettet arbeid
ARB-038 Lovpålagte registre
ARB-040 Arbeidspsykologi - forebygge feilhandlinger og ulykker på arbeidsplassen
ARB-041 Akuttmedisinske og beredskapsmessige forhold
Arbeidsmedisinsk klinisk arbeid
ARB-056 Helseundersøkelser - målrettede
ARB-057 Krav til funksjon og sikkerhet - ulike arbeidsplasser
ARB-059 Rusmisbruk - individuell oppfølging
ARB-060 Sykefraværsoppfølging
Arbeidsrelaterte luftveissykdommer
ARB-070 Forebyggende tiltak
Arbeidsrelaterte hudsykdommer
ARB-077 Eliminasjonsteknikk og personlig verneutstyr - forebyggende tiltak
Arbeidsrelaterte nevrologiske sykdommer
ARB-091 Forebyggende tiltak mot arbeidsrelaterte skader i nervesystemet
Grunnleggende miljømedisinsk kompetanse
ARB-112 Risikovurdering . miljømedisinske problemstillinger

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Kurset skal bidra til​ kompetanse i følgende læringsmål*:

Holdninger og faglig etikk
ARB-015 Taushetsplikt, sakkyndigrolle, ansvarsforhold/-roller og etikk

Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.

*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HSØ beskjed.

Her finner du generell informasjon til LIS om kurs.

Langtidsplan/normalfrekvens viser hvor ofte og i hvilke regioner kurs planlegges over en seks års periode. Planen oppdateres så fort tid og sted er avklart med kursleder og publisert i kurskatalogen, senest seks måneder før oppstart.

Har du spørsmål til gjennomføring av annonserte kurs, ta kontakt med RegUt i regionen kurset skal arrangeres i.

Nasjonalt anbefalt kurs i administrasjon og ledelse

Helsedirektoratet anbefaler kurs i administrasjon og ledelse for LIS i alle spesialiteter unntatt arbeidsmedisin, allmennmedisin og samfunnsmedisin. Kurset bidrar til kompetanse i flere av læringsmålene i felles kompetansemål. Du finner mer informasjon om kurset her:

Administrasjon og ledelse - Nasjonalt opptak, flere datoer tilgjengelig

 

Utdanningsvirksomhetenes planer for spesialistutdanning i arbeidsmedisin

​Utdanningsvirksomhetene skal utarbeide en plan for hver av spesialitetene det er godkjent for: Utdanningsvirksomhetenes planer for spesialistutdanning i arbeidsmedisin

Regler for godkjenning etter gammel ordning for spesialistutdanning

​For leger som skal søke spesialistgodkjenning etter gammel ordning, gjelder fortsatt det gamle regelverket. Du finner informasjon om disse reglene på Helsedirektoratets sider: Regler for gammel spesialistutdanning – arbeidsmedisin

Har du flere spørsmål om gammel ordning? Her finner du mer informasjon om kursgodkjenning, spesialistgodkjenning, overgangsregler og lignende: For LIS i gammel ordning

Fordeling av RegUts ansvar for spesialistutdanningene

Hovedansvaret for de regionale utdanningssentrenes oppfølging av sykehusspesialitetene er fordelt mellom de fire RegUt-ene. RegUt Helse Sør-Øst har ansvaret for arbeidsmedisin. Ansvar for gjennomføring av kursene ligger hos det regionale utdanningssentret i regionen der kurset skal arrangeres.

Du kan lese mer om fagkontaktansvaret til RegUt her: Overordnete oppgaver for den enkelte spesialitet - fagkontakt RegUt

Kompetanseportal for LIS i kommunehelsetjenesten og ASA-spesialister

Helsedirektoratet sin versjon av kompetanseportalen (tidligere kalt kommuneløsningen) skal brukes av følgende LIS:

  • LIS 1 i kommunedelen
  • LIS 3 i allmennmedisin
  • LIS 3 i samfunnsmedisin
  • LIS 3 i arbeidsmedisin

Portalen skal brukes av alle utdanningsvirksomheter innenfor disse utdanningene. Gjennomføring i læringsmålplaner synkroniseres mellom de ulike versjonene av kompetanseportalen.

Brukerveiledning og informasjon om innlogging i Helsedirektoratets kompetanseportal

Nyttige lenker

Som LIS i arbeidsmedisin vil du kunne finne mye god informasjon på Helsebiblioteket innen din spesialitet. Helsebiblioteket er et nasjonalt, gratis internettbibliotek for helsetjenesten. Her finner du medisinske oppslagsverk, databaser og tidsskrifter som er relevant for LIS i arbeidsmedisin.

Vi har også samlet sammen andre nyttige lenker du som LIS kan ha nytte av å vite om, fra godkjente og registrerte utdanningsvirksomheter til viktige begreper i spesialistutdanningen. Siden oppdateres løpende.

Send oss en tilbakemelding!

Har du forslag til hvordan å gjøre denne siden bedre, spørsmål knyttet til det som ligger her eller generelle innspill til innholdet på nettsiden? Send oss gjerne en tilbakemelding på carmau@ous-hf.no.

Nyheter for LIS i arbeidsmedisin

    Sist oppdatert 23.02.2024