Spesialistutdanning i medisinsk mikrobiologi
Denne siden er laget for leger i spesialisering i medisinsk mikrobiologi og omhandler spesialistutdanning.
Spesialistforskriften beskriver roller og ansvar for spesialistutdanningen i spesialisthelsetjenesten for tre parter, i tillegg til lege i spesialisering. Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret, de regionale helseforetakene har sørge-for-ansvaret og Legeforeningens spesialitetskomiteer kan rådgi Helsedirektoratet. LIS har ansvaret for egen læring.
- skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen
- kan fastsette endringer i læringsmål
- kan gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer
- fatter vedtak om spesialistgodkjenning og godkjenning av utdanningsvirksomheter
Helsedirektoratet har utviklet en digital opplæringsressurs om spesialistutdanning for leger: DigLIS. DigLIS er for deg som er engasjert eller interessert i den nye utdanningen for legespesialister i Norge. I ressursen finner du både enkle animasjonsfilmer, digitale historier og et stort utvalg av spørsmål og svar, begreper og ressurser, og lenker til videre lesning og fordypning.
- skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket, blant annet ved å sørge for:
- at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
- at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
- at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
- at det opprettes regionale utdanningssentre som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
- samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet
En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. En godkjent utdanningsvirksomhet skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Kravene til godkjente utdanningsvirksomheter er beskrevet i spesialistforskriftens § 22.
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene opprettet et regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (RegUt) ved hvert regionsykehus, for å ivareta læringsaktiviteter og andre oppgaver i ny ordning for legenes spesialistutdanning.
Formålet med de regionale utdanningssentrene er:
- Bedre kvalitet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene
- Bedre kvalitet på utdanningen gjennom å etablere et godt samarbeid om utdanningsløp, læringsaktiviteter, veiledning og kompetansevurdering slik at en oppnår et likeverdig utdanningstilbud regionalt og nasjonalt
- kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
- skal bli bedt om råd ved:
- utarbeidelse av forslag til endringer i læringsmål og anbefalinger om læringsaktiviteter
- godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter
- har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen
Helsedirektoratet har laget oversikter over læringsmålene i medisinsk mikrobiologi og felles kompetansemål som du finner her:
I spesialistforskriften defineres læringsmål som hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.
| Kompetansenivå | Kunnskap | Ferdigheter |
| Laveste kompetansenivå | Ha kjennskap til Kjenne til |
Ha kjennskap til Kjenne til |
| Mellomste kompetansenivå | Ha kunnskap om | Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv. |
| Høyeste kompetansenivå | Ha god kunnskap om | Beherske Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv. |
Spesialistforskriften regulerer læringsmålene for de ulike spesialistutdanningene og definerer kravene som stilles for spesialistgodkjenning.
For å godkjennes som spesialist i din spesialitet, må du oppfylle kravene til kompetanse innen flere sett læringsmål:
- Læringsmål i utdanningens første del*
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) - Felles kompetansemål
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del A) - Spesifikke læringsmål for din spesialitet (LIS3)
(spesialistforskriftens vedlegg 2, del B)
*Turnustjeneste fullført etter reglene i gammel ordning for spesialistutdanning er sidestilt med utdanningens første del (LIS1) i ny ordning.
I spesialistforskriften ligger læringsmålene for alle spesialitetene i vedlegg 2, som du finner her:
Felles kompetansemål er et sett av læringsmål som gjelder for alle spesialiteter og som strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte lege i spesialisering.
Les mer her: Felles kompetansemål
Helsedirektoratet anbefaler følgende læringsaktiviteter for å oppnå spesialistkompetanse i medisinsk mikrobiologi:
Læring skjer kontinuerlig gjennom daglig praksis. I spesialistutdanningen brukes begrepet læringsaktivitet om en definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål, som f.eks. kurs, gjennomføring av bestemte prosedyrer, internundervisning og litteraturgjennomgang.
Den enkelte utdanningsvirksomhet velger selv hvilke lokale læringsaktiviteter de legger opp til i sine utdanningsplaner. For enkelte spesialiteter er de lokale aktivitetene samordnet regionalt. Anbefalingene som gis av Helsedirektoratet er rettet mot alle utdanningsvirksomheter og gjelder således nasjonalt.
Helse- og omsorgsdepartementet utdyper hva som menes med anbefalinger om læringsaktiviteter i sine kommentarer til spesialistforskriften: Helsedirektoratet fastsetter anbefalinger om læringsaktiviteter, jf. § 3 andre ledd. Disse angir hvordan utdanningsvirksomhetene bør innrette seg. De bør som et utgangspunkt legges til grunn av virksomhetene. Virksomhetene vil imidlertid kunne ha gode grunner for å velge andre løsninger, og er da ikke bundet til å følge anbefalingene.
I Veileder for kompetansevurdering av leger i spesialisering anbefaler Helsedirektoratet at den individuelle utdanningsplanen for LIS kan tilpasses etter vurdering av den enkeltes kompetanse: For eksempel er det for spesialiteter som har nasjonalt anbefalte prosedyrer, lagt inn et minimum antall repetisjoner per prosedyre. Dersom en kompetansevurdering tilsier at LIS-en vil trenge flere repetisjoner enn den anbefalte mengden, kan informasjon om dette legges inn i Kompetanseportalen.
De regionale utdanningssentrene sørger for utvikling og gjennomføring av kurs som anbefales av Helsedirektoratet. De fleste kursene arrangeres av de regionale utdanningssentrene, med kursledere og kurskomiteer oppnevnt av det regionale utdanningssenteret som har fagkontaktansvar for spesialiteten. Enkelte kurs arrangeres av eksterne aktører, f.eks. tverrfaglige kompetansemiljøer i Norge eller utenlandske arrangører for internasjonalt sertifiserte kurs.
De nasjonalt anbefalte prosedyrene gjennomføres hovedsakelig lokalt i utdanningsvirksomhetene. De regionale utdanningssentrenes rolle i ivaretakelse av prosedyrene er først og fremst å bistå gjennom de regionale rådene med faglige innspill til prosedyrebeskrivelsene i Kompetanseportalen. For det fåtallet prosedyrer som gjennomføres utenom utdanningsvirksomhetene, kan rollen være større.
Nasjonalt anbefalte kurs i medisinsk mikrobiologi
Langtidsplan/normalfrekvens for kurs i medisinsk mikrobiologi (PDF)
Listen over nasjonalt anbefalte kurs er endret fra 7. juni 2023.
Dette kurset arrangeres felles med infeksjonssykdommer.
Etter endt kurs skal deltakerne kjenne til de viktigste humanpatogene parasittsykdommene, både som infeksjonssykdommer i Norge og som endemiske sykdommer globalt. Deltakerne får praktisk mikroskopierfaring, samt kunnskap om ulike parasittdiagnostiske metoder. Kurset er knyttet opp som læringsaktivitet til læringsmålene for infeksjonssykdommer og mikrobiologi, men egner seg også for leger under spesialisering i allmennmedisin, pediatri og indremedisin og leger som skal arbeide i utviklingsland.
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Medisinsk mikrobiologi generelt: Mikroskopi
MMB-030 Lysmikroskopi
MMB-031 Fargemetoder
MMB-032 Gjenkjenne mikrober i mikroskop
Medisinsk mikrobiologi generelt: Prøvetaking,-transport og -håndtering
MMB-007 Prøvetaking, transport og mottak av prøver
Medisinsk mikrobiologi generelt: Rapportering av resultat
MMB-009 Laboratorieresultat – tolkning og rådgivning
Molekylærbiologiske og nyere metoder
MMB-104 Nukleinsyreamplifikasjonstester og DNA-sekvensering
MMB-110 Molekylærbiologiske tester – infeksjonsmedisinske problemstillinger
Sykehushygiene, smittevern og infeksjonsepidemiologi
MMB-079 Isolering av pasienter
MMB-084 Infeksjonsforebygging og -kontroll
MMB-085 Kommunisere, koordinere og ivareta folkehelseaspektet
Pasientnære analyser
MMB-135 Pasientnære mikrobiologiske tester
Parasittologi
MMB-071 Prøvemateriale og analyse
MMB-073 Parasittologiske henvisningslaboratorier
MMB-069 Parasittologiske funn - klinisk relevans
MMB-070 Parasittologisk diagnostikk - veilede i metoder
MMB-067 Parasittinfeksjoner
MMB-072 Konsentrering og forbehandling av prøver
MMB-068 Feces-preparat og blodutstryk. Molekylærbiologiske og immunologiske tester
Basiskompetanse
INF-001 Infeksjoner - diagnostikk, behandling og oppfølging
INF-002 Interaksjoner – mikrober og vert
INF-004 Feber, ukjent årsak
Seksuelt overførbare sykdommer
INF-021 Diagnostiske metoder, prøvetaking og tolkning av prøvesvar
Importsykdommer
INF-023 Epidemiologi, klinisk vurdering, diagnostikk, behandling og isolasjon
INF-024 Særlig farlige infeksjonssykdommer
INF-025 Epidemiologi, forebygging av smittsomme sykdommer under reise
INF-037 Infeksjonssykdommers globale utbredelse og pågående utbrudd
Antimikrobiell behandling
INF-031 Antimikrobiell profylakse
INF-033 Antimikrobielle legemidler – indikasjoner, kontraindikasjoner og interaksjonsutfordringer
Epidemiologi
INF-038 Smittsomme sykdommer - melderutiner
Smittevern
INF-040 Smittsomme sykdommer – risiko for smittespredning
INF-042 Isolasjonsrutiner og tiltak for å hindre smittespredning
Mikrobiologi
INF-045 Immunsvekkede pasienter – mikrober som kan føre til infeksjoner
INF-046 Prøvetaking og valg av transportmedium
INF-047 Kliniske mikrobiologiske identifikasjonsmetoder, resistensbestemmelse og diagnostikk
INF-048 Mikrobiologisk hurtigdiagnostikk
INF-049 Mikrobiologiske funn – klinisk relevans, antimikrobiell behandling og sykehushygiene
INF-050 Mikrobiologiske svar
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.
Dette kurset arrangeres felles med infeksjonssykdommer.
Etter endt kurs skal deltakerne ha tilegnet seg kunnskap om:
- Organisering av sykehushygienisk arbeid, relevant lov- og regelverk.
- Basale smittvernrutiner, forebyggende tiltak mot de viktigste sykehusinfeksjonene og kunnskapsgrunnlaget for disse.
- Antibiotikaresistente bakterier som problem i helseinstitusjon.
- Håndtering av infeksjonsutbrudd, utøving av praktisk smittevern.
- Hvordan smitteverntiltak implementeres.
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Sykehushygiene, smittevern og infeksjonsepidemiologi
MMB-074 Smittevernkoordinerende lege
MMB-076 Smittevern i sykehus
MMB-079 Isolering av pasienter
MMB-081 Desinfeksjons-, dekontaminerings- og steriliseringsteknikker
MMB-082 Melding og overvåkning av infeksjonssykdommer og antimikrobiell resistens
MMB-083 Nosokomial spredning
MMB-086 Smittevernrutiner
Smittevern
INF-040 Smittsomme sykdommer - risiko for smittespredning
INF-041 Resistente mikrober - oppdage sykdomstilfeller, utrede og varsle
INF-042 Isolasjonsrutiner og tiltak for å hindre smittespredning
INF-043 Resistente mikrober - sanering av bærerskap
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.
Dette kurset het tidligere "Sykehushygiene".
Etter kurset skal deltakerne ha en grunnleggende forståelse av antibiotikaresistens hos bakterier herunder:
- Ha god kunnskap om de vanligst brukte antimikrobielle midler, (inkludert klassifikasjon, virkningsmekanismer og klinisk bruk)
- Ha kunnskap om klinisk relevante, naturlige og ervervede, resistensmekanismer hos vanlig forekommende bakterier
- Skal kunne forklare hvordan resistens oppstår og spres
- Skal kunne forklare kliniske konsekvenser av resistens
- Skal kunne forklare muligheter og begrensninger i metoder for påvisning av resistens, tolkning og klinisk betydning
- Ha kunnskap om forekomsten av antibiotikaresistens nasjonalt og internasjonalt og kjenne til systemer for resistensovervåkning
- Ha kjennskap til bioinformatiske metoder for analyse av antibiotikaresistente bakterier
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Bakteriologi
MMB-033 Epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging
Resistens mot antimikrobielle midler
MMB-093 Bakterier - resistensmekanismer og antibiotikabehandling
MMB-095 Antibiotikaresistens - resistensovervåkning
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.
Dette kurset het tidligere "Antibakterielle resistensmekanismer".
Etter endt kurs skal deltagerne kunne:
- Vurdere fordeler og ulemper ved ulike molekylærbiologiske metoder til bruk i mikrobiologisk diagnostikk og typing
- Velge molekylærbiologiske analysemetoder ved ulike infeksjonsmedisinske problemstillinger
- Tolke resultater fra molekylærbiologiske metoder i diagnostikk og typing i medisinsk mikrobiologi
- Vurdere feilkilder ved bruk av ulike molekylærbiologiske metoder i diagnostikk og typing i medisinsk mikrobiologi
- Planlegge og gjennomføre validering av molekylærmedisinske metoder for diagnostikk og typing i medisinsk mikrobiolog
- Beskrive grunnleggende nytte og begrensinger ved nye molekylærbiologiske metoder for diagnostikk og typing innen medisinske mikrobiologi
- Beskrive grunnleggende karakteristika ved mikrobers genomer og grunnleggende kunnskap om bioinformatiske metoder for analyse av slike genomer
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Bakteriologi
MMB-038 Molekylærbiologiske metoder
MMB-043 Molekylærbiologiske metoder - typing av bakterier
Virologi
MMB-051 Molekylærbiologiske metoder - virologisk diagnostikk
Molekylærbiologiske og nyere metoder
MMB-104 Nukleinsyre amplifikasjonstester og DNA-sekvensering
MMB-105 Nukleinsyrer - isolering
MMB-106 Nukleinsyre amplifikasjonstester
MMB-107 Nukleinsyresekvens
MMB-108 Molekylærbiologiske- og andre teknikker
MMB-109 Utbruddskartlegging - molekylærbiologiske teknikker
MMB-110 Molekylærbiologiske tester -infeksjonsmedisinske problemstillinger
MMB-111 Fremvoksende teknologier innen diagnostikk
MMB-112 Mikrobers genomer - oppbygning og organisering
MMB-113 Mikrobers genomer - bioinformatiske metoder
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.
Dette kurset het tiligere "Genteknologiske teknikker".
Etter kurset skal deltakerne ha fått innsikt i de viktigste prinsippene for immunologisk diagnostikk av infeksjonssykdommer. Kurset gir en innføring i og oppdatering av infeksjonsimmunologiske prinsipper og diagnostiske overveielser. Initialt vil det gis en gjennomgang av hvordan immunsystemet responderer på smitte. Deretter foreleses metodiske innfallsvinkler og tilslutt gjennomgås diagnostisk anvendelse av metodene.
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Medisinsk mikrobiologi generelt: Teoretisk kunnskap
MMB-002 Immunsystemet
Medisinsk mikrobiologi generelt: Infeksjonsimmunologi/serologi
MMB-023 Serologiske metoder - prinsipper
MMB-027 Virus nøytralisasjonstest
MMB-028 Aviditetsmåling
Virologi
MMB-050 Serologiske metoder - virologisk diagnostikk
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.
*Kurset samlokaliseres med Infeksjonssykdommer: Diagnostikk og behandling av tuberkulose
Læringsutbytte medisinsk mikrobilogi:
Kjenne til epidemiologiske forhold ved TB og andre mykobakterieinfeksjoner, lokalt og globalt. Forstå patogenesen ved mykobakterieinfeksjoner inkludert TB. Gjennomføre mikrobiologisk diagnostikk ved mykobakterieinfeksjoner. Effektuere/tolke resistensbestemmelse av Mycobacterium tuberculosis og NTM. Kjenne til typing av mykobakterier. Forstå utvikling av antibiotika-resistens ved MDR/XDR-TB. Kjenne til egenskaper hos mykobakterier som fordrer særlig diagnostisk tilnærming og smittevern.
Læringsutbytte infeksjonssykdommer:
Identifisere pasienter med mykobakterieinfeksjoner inkludert tuberkulose (TB). Analysere kliniske funn ved TB (med hovedvekt på lunge-TB) og andre mykobakterieinfeksjoner. Gjennomføre korrekt mykobakteriediagnostikk / Bruke TB diagnostikk effektivt. Beskrive potensielle feilkilder ved undersøkelse av pasienter og prøvetaking. Gjennomføre korrekt TB behandlingsopplegg. Kjenne til egenskaper hos mykobakterier som fordrer særlig diagnostisk tilnærming og smittevern. Beskrive utfordringer ved tolkning av respirasjonsfysiologiske funn og avbildningsfunn ved TB og andre mykobakterieinfeksjoner. Veilede TB-pasienter når det gjelder smitte og ulike aktiviteter som kan føre til forverring av tilstanden.
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål**:
Bakteriologi
MMB-046 Mykobakterielle infeksjoner
Mykobakterieinfeksjoner
INF-026 Aktiv tuberkulose
INF-027 Resistent tuberkulose
INF-028 Latent tuberkulose
INF-029 Mykobakterielle infeksjoner utenom tuberkulose
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
**Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.
Etter dette kurset skal LIS:
- Kjenne til de vanligst forekommende kliniske bilder ved soppinfeksjon
- Kjenne til de hyppigst forekommende sopparter som gir infeksjon hos utsatte pasienter
- Kunne identifisere pasienter med risiko for alvorlig soppinfeksjon
- Kjenne til ulike diagnostiske metoder for å påvise soppinfeksjon og rettlede kliniker i egnet diagnostikk av de vanligste infeksjonene.
- Kjenne til utfordringer ved tolkning av funn av sopp i pasientprøver
- Ha kjennskap til ulike antifungale midler og ulike sopparters naturlige resistensmønster
- Kunne vurdere resistensavlesning av de vanligste Candida arter
- Ha kjennskap til nasjonale referansefunksjoner og internasjonale guidelines for diagnostikk og behandling
Kurset skal bidra til kompetanse i følgende læringsmål*:
Mykologi
MMB-058 Soppinfeksjoner
MMB-059 Konvensjonelle, molekylærbiologiske og immunologiske metoder
MMB-060 Immunsupprimerte pasienter
MMB-061 Mykologisk diagnostikk - veilede i metoder
MMB-062 Mykologisk diagnostikk
MMB-063 Serologiske tester -antigenpåvisning
MMB-064 Relevante dyrkningsmedier
MMB-065 Mykologiske referansefunksjoner
MMB-066 Mykologiske funn - klinisk relevans
Se Helsedirektoratets sider for mer informasjon om hvert læringsmål.
*Informasjonen er hentet fra Kompetanseportalen. Vi er kjent med at det for enkelte spesialiteter har vært nødvendig med justeringer. Hvis du ser behov for korrigering, vennligst gi oss i RegUt HMN beskjed.
Dette kuset het tidligere "Sopp".
Informasjon kommer
Her finner du generell informasjon til LIS om kurs.
Langtidsplan/normalfrekvens viser hvor ofte og i hvilke regioner kurs planlegges over en seks års periode. Planen oppdateres så fort tid og sted er avklart med kursleder og publisert i kurskatalogen, senest seks måneder før oppstart.
Har du spørsmål til gjennomføring av annonserte kurs, ta kontakt med RegUt i regionen kurset skal arrangeres i.
Nasjonalt anbefalt kurs i administrasjon og ledelse
Helsedirektoratet anbefaler kurs i administrasjon og ledelse for LIS i alle spesialiteter unntatt arbeidsmedisin, allmennmedisin og samfunnsmedisin. Kurset bidrar til kompetanse i flere av læringsmålene i felles kompetansemål. Du finner mer informasjon om kurset her:
Administrasjon og ledelse - Nasjonalt opptak, flere datoer tilgjengelig
Utdanningsvirksomhetenes planer for spesialistutdanning i medisinsk mikrobiologi
Utdanningsvirksomhetene skal utarbeide en plan for hver av spesialitetene det er godkjent for: Utdanningsvirksomhetenes planer for spesialistutdanning i medisinsk mikrobiologi
Regler for godkjenning etter gammel ordning for spesialistutdanning
For leger som skal søke spesialistgodkjenning etter gammel ordning, gjelder fortsatt det gamle regelverket. Du finner informasjon om disse reglene på Helsedirektoratets sider: Regler for gammel spesialistutdanning – medisinsk mikrobiologi
Har du flere spørsmål om gammel ordning? Her finner du mer informasjon om kursgodkjenning, spesialistgodkjenning, overgangsregler og lignende: Om gammel ordning og overgang til ny
Fordeling av RegUts ansvar for spesialistutdanningene
Hovedansvaret for de regionale utdanningssentrenes oppfølging av sykehusspesialitetene er fordelt mellom de fire RegUt-ene. RegUt Helse Midt-Norge har ansvaret for medisinsk mikrobiologi. Ansvar for gjennomføring av kursene ligger hos det regionale utdanningssentret i regionen der kurset skal arrangeres i.
Du kan lese mer om fagkontaktansvaret til RegUt her: Fagkontakt RegUt – ansvarsområder og oppgaver
Nyttige lenker
Som LIS i medisinsk mikrobiologi vil du kunne finne mye god informasjon på Helsebiblioteket innen din spesialitet. Helsebiblioteket er et nasjonalt, gratis internettbibliotek for helsetjenesten. Her finner du medisinske oppslagsverk, databaser og tidsskrifter som er relevant for LIS i medisinsk mikrobiologi.
Vi har også samlet sammen andre nyttige lenker du som LIS kan ha nytte av å vite om, fra godkjente og registrerte utdanningsvirksomheter til viktige begreper i spesialistutdanningen. Siden oppdateres løpende.
Send oss en tilbakemelding!
Har du forslag til hvordan å gjøre denne siden bedre, spørsmål knyttet til det som ligger her eller generelle innspill til innholdet på nettsiden? Send oss gjerne en tilbakemelding på carmau@ous-hf.no.
Nyheter om LIS-utdanning
20. november 2023RegUt HSØ fikk ny læringsportal og påmeldingssystem for nasjonalt anbefalte kurs 23. oktober 2023 kl. 14:0023. oktober kl. 14:00 fikk RegUt HSØ ny læringsportal og kurspåmeldingssystem. Her finner du brukeranvisning og generell informasjon.
5. oktober 2023Mobilapplikasjonen LIStig - praktisk støtteverktøy til deg som er involvert i spesialistutdanning av leger i klinikkenLIStig gir deg råd og tips om hvordan å gi god veiledning og supervisjon i henhold til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer.
19. juni 2023Nasjonal påmelding til ni kurs i felles indremedisin del 2 vår 2024Vi gjennomfører nasjonalt opptak for de ni kursene i felles indremedisin del 2 (FIM) våren 2024. Opptaket gjøres høsten 2023.